Naturen overskygger turistfella

SOLOPPGANG: Fra selkolonien inn mot fjellene bak Kaikoura - Stillehavet speiler seg blått i himmelhvelvet.

Det er ikke til å unngå at man av og til blir veldig minnet om at New Zealand satser på turismen. Fordelen er når turistindustrien forsvinner i all den skal vise fram. Jeg var et par dager i Kaikoura, et par timers kjøring nord for Christchurch. Jeg husket stedet som et litt ubehjelpelig sted med gode intensjoner første gang jeg var her, for elleve år siden.

GULTRYNESKARV: En australskarv gjør sitt aftentoalett i bukta innenfor selkonlonien i Kaikoura. 

De har fått orden på tingene. Kaikoura er et lite senter med de viktigste sentrumsfunksjonene, og lange strekk til begge sider langs Riksvei 1 med hoteller, moteller og B&B avløst av restauranter, butikker og attraksjoner.

Utsikt og attraksjoner

Nordover er det flater og fjell som vinterstid får snø nok til vinteridrett. Sørover har man en svingete kystvei med utsikt til et fantastisk stykke Stillehavsstrekk med strender og bølger egnet for surfing.

Det er også kval og delfin-kikking, masser av albatross, skarv og et nennsomt utvalg av fugler som utnytter at kombinasjonen av kysthei og våmark. Ytterst ligger en selkoloni med New Zealandsk pelssel.

PELSSEL: En tidlig morra i selkolonien. Dyrene våkner opp for en dag til sjøs etter mat og en laaang ettermiddag med avslapping. Hunnene er avgårde med ungene.

Perfekt for et stopp

Det kunne vært et mareritt, men det er gjort temmelig nennsomt. Det er enkelt å være gjest og nyte det hele, fordi det er tatt hensyn - og det er så mye natur og severdigheter. Det trengs litt timing, blant annet unngå å dra til selkolonien om ettermiddagen, da det er tjukt av folk der.

Kaikoura ligger nesten midt mellom Picton og Christchurch. Picton er fergehavna for fergene fra Wellington på Nordøya. Et passe sted å stoppe på vei til å besøke Sørøyas hovedstad.

MORRATRYNE: Fordelen med tidlig morra oppe er å finne noen med større morratryne enn deg sjæl. Og ta et bilde (nei, jeg vekket ham ikke).

Mangfoldig liv i den gamle vulkanen

BUKT MED HAVNER: Halvøya som deler Bankshalvøya smykker landskapet - to havner er helt naturlige, og ga rom for flere hvalfangsstasjoner i forrige årtusen.

Etter noen måneder med kontinuerlig jobbing tok jeg halvannen dag fri,.og dro til den gamle, utdødde vulkanen som nå er kjent som Bankshalvøya. eller Bank's Peninsula som opprinnelig ble kalt Bank's Island av kaptein James Cook i 1769. Denne halvøya ligger rett sørvest for Christchurch, og ser ut slik velhevet kake ikke skal på avstand.

FJELLDRAG: Sørover er det flere fjelltopper.

 Kjøreturen til den største landsbyen Akaroa tar en time, og landskapet er slående.

LANDBRUKSLAND: Den rike jorda er grunnlag for et mangeartet landbruk - som denne saueinnhegningen.

Kjøreturen til den største landsbyen Akaroa tar en time, og landskapet er slående.

SMÅBUKTER: Nordover er høydene lavere og de små buktene har bedre ly- flere av dem er bebodde og turistmål.

Søndagsmorgen dro jeg en tur til Okain-bukta nord på halvøya, og tråkket rundt etter fugl og noen sauer på stranda. Denne dagen sat også foreløpig sesongrekord for varme i Christchurch-området, med over 30 grader i sola. Puha!

OKAINS BAY: Denne bukta har blant annet en laaaang sandstrand og et museum. Her har jeg funnet spor etter norske hvalfangere.

ÅRSLAM: Selv ikke her sør kan de kalles nyfødte i desember.

MULIGHETER: I et vindskjul har et svalepar funnet det opportunt å anlegge rede. Eggene er omlag to klinkekuler store.

VÆRVARIASJON: Våren her sør innebærer temperaturvariasjoner på femten grader over et døgn. Lørdagen var kald, med rundt femten grader.

Men, noen må gjørra dette også...