Motivasjoner for langturing

Det er et styr uten like å forberede en stipendfinansiert reise på moderat budsjett men med maksimale planer. Oppsiden er at for meg er både reisen og ankomststed målet med å ferdes.

Men motivasjonen er i orden. For eksempel denne her.

Jeg kan jo heller ikke gjøre det enkelt for meg. Gjennom et par av de andre mange lykketreff her i livet, har jeg klart å komme meg på rimeligste vis til Bangkok, og via et annet kommer jeg meg på rimeligste vis fra Tokyo. Utfordringen er å sjonglere visa-tiden jeg har i New Zealand med hvilke andre mål underveis som kan støtte prosjektet - direkte eller indirekte.

Det er ikke bare enkelt. Jeg mener, jeg har hele Asia og halve Stillehavet å velge i. Det er seriøse mengder, eeeh, vann sjølsagt, men også en del land. Puha!

Inntil alt blir klarere, tune in ved høve - her kommer jeg plutselig tilbake med oppdateringer.

Sitatet er hentet fra Mahatma Gandhi og publisert her.

Reiseprosjekt på gang

Planlegger reise der krumtappen er vakre New Zealand - som dette bildet fra Bay of Plenty er hentet fra.

For den som lurer på hva som er høyst på agendaen et par måneder fram i tid, er det endelig tid for meg å gjennomføre et lengre reiseprosjekt. Jeg har fått et stipend fra NJ, som finansierer reisen og deler av oppholdet. Hovedparten av prosjektet er i New Zealand. Dette er et land jeg allerede har besøkt fire ganger, så turistfasen er definitivt over. Denne gangen har jeg fått muligheten til å være der over lenger tid og bli bedre kjent med samfunn og folk.

En urliten rundtur

Jeg legger likevel opp til å nytte muligheten dette gir meg til å se nærmere på andre deler av Asia. Av ulike grunner starter jeg denne gangen i Bangkok, og nå er det klart at jeg slutter med å besøke Tokyo. Detaljene mellom de to stedene er det jeg driver med på kvelds og nattestid for tiden - dagen går med til å jobbe med saker for eksisterende kunder.

Fønix-byen

Et mål er selvsagt Christchurch sørøyas hovedstad.

Denne byen, som var den første byen i New Zealand jeg besøkte for fjorten år sia, er fortsatt min favoritt. De ble rammet av to kraftige jordskjelv på under ni måneder. I lenka er planene for gjenoppbygging visuelt og spennende framstilt. Jeg gleder meg til å se hva de gjør, og gruer meg som en hund til å se skadene.

Men jeg ser også fram til å se igjen landskapet, som dette ved kysten ved Dunedin.

Se dyr og spise god mat og nyte god drikke. Nasjonaldyret er sau, og 3,7 millioner innbyggere deler land med rundt 40 millioner sau. Sier ryktene. Legg til grønsaker og frukt uten sprøytemidler, og øl og vin ditto. Fisk og skalldyr fra Tasman- og Stillehavet. Yummie!

Dyrelivet, spesielt fuglene, er en helt sentral del av Kiwi-landet - oppkalt etter den nest mest spesielle fuglen i landet. Den mest spesielle er Kakapo-en. Min favoritt er likevel denne Kea-en, fjellpapegøyen som også går under navnet "clown of the mountains".

Og ikke minst, noen av de hyggeligste folka jeg noensinne har møtt her på kloden, med bare den beste humoren.