En førjulstur i kjent og ukjent

TASMANHAVET: Sola går ned over Hokitika, der en hund leker lykkelig i strandkanten.

  - De som besøker Queenstown og deretter kommer til oss, trives bedre her. Wanaka vokser. Min B&B-vertinne i fjellandsbyen Wanaka er en av mange som har flyttet dit for å nyte bedre vær og gode vekstmuligheter. Hun og mannen har flyttet hit fra Invercargill. Det er den sørligste byen i New Zealand, har skotsk navn og ser ut som en prærieby i US, rent bortsett fra at alt det grønne varsler om mye vær. Vått vær. B&B-verten driver med eiendomsmegling, og mener han gjør det bra. Ut fra nye hus, tror jeg han har rett.

VULKANEN: En sein, grå ettermiddag over Banks Peninsula.

 
Jeg har et avbrekk fra Christchurch, der jeg har holdt meg i november. En liten runde gjenstår for at jeg kan si at jeg har reist rundt hele Sørøya.

Det betyr en start i Banks Peninsula, halvøya formet etter en utdødd vulkan med flere naturlige havner, den franske havnebyen Akaroa, Okains Bay og flere steder verdt å se med fryktelige, spektakulære veier.

Neste mål er Wanaka, som ligger rett nord for Queenstown i fjellene der de mest spektakulære fjellscenene i Ringenes Herre og Hobbiten er spilt inn.

I fjellet er passet ned til Vestkysten nord for Fiordland og til området ved Haast. Planen var å se en av breene, Franz Josef var favoritten, men skodda lå tjukk og var bare avbrutt av regn.

Jeg dro til videre til Hokitika, som er en av mange gruvebyer som vokste opp i den serien av forskjellige rush som brakte folk til denne regionen. I dag en turistby som også er kjetfor sine store fangster av Whitebait, en familie av små fisker som er noe av en smakfull spesialitet, gjerne servert i en omelett med et sett friske sitroner.

Etter noen dager med skriving og vandring langs stranda der, var det på tide å sette kurs nordover, til Greymouth og videre i det nordlige fjellpasset tilbake til østkysten og Kaikoura, den hyggelige turistfella som har så mye å by på at turistene er ignorerbare.

Etter det var det på tide å sette kurs tilbake til basen i Christchurch. Nå gjenstår det bare å se nærmere på noen av de bitene jeg for forbi. Det beste med å ha sette hele Sørøya, er å vite at det er mye mer å se og oppleve i dette landet så likt og ulikt mitt eget.

 RUNDTUR: Dette er den turen som dekker de delene av Sørøya jeg ikke hadde besøkt før.