Chinatown, Manila

På vei hjemover til Norge igjen tar jeg en liten stopp i Filippinene, i hovedstaden Manila. Jeg har valgt meg et hotell i Binondo, som er verdens eldste kinakvartal, etablert i 1594.

Hotel Ramada er spiller nytt, og er et typisk symbol på hva som skjer i Filippinene. Det er en kraftig vekst med mye forandringer, som en følge av at landet er blitt målet for tjenesteutsetting fra land som India og Kina. Arbeidskraft og levekostnader er lave, og den viktige elektroniske infrastrukturen er moderne.

Men biltrafikken er håpløs, med lite koordinert kollektivtransport, null utslippskontroll og privatbiler har status som suksess-symbol.

Valgene for å komme seg rundt involverer også disse hestedrosjene trekt av ponnier.

Det er varianter av denne over hele Asia, slik er den Filippinske varianten av Tuk-tuk-en. Som familietransport kan den brukes kreativt. Og ungene i Manila er som unger overalt ellers, ser de et fotoapparat skal det smiles.

En valp tar hundevakta over drikkevaresalget. Den tigger ikke - mye.

Som stor t-skjortefabrikant er det utsalg overalt. Spesialiteten for disse sjappene er at de gjerne tilbyr tilpasset trykk av motiver og tekst på forsiden. Det som tar tid, er å finne noen som selger europeiske størrelser - her er det mye tilpasset lokalbefolkningen som er et hode eller to kortere og om lag halvparten så brede...

Disse relativt fargerike minibussene fungerer som en type supertaxi, som plukker opp folk til de er fulle (minibussene, altså) og kjører i retning de fleste passasjene vil. Passasjerene hopper av når de er i nærheten av målet, som kan være risky når det betyr at de stopper i et kryss.

Smugene og fortauene er tilpasset lokalbefolkningen perfekt. 

Den lokale tuk-tuk/rickshawn er ikke bare motordrevet. Vanlige sykkeldrevne er også vanlig, og gjerne de som tilbyr turistene transport. Morsomt, men ikke alltid like helsesamt i en by der eksosen ligger tjukk.

Jeg tar disse bildene med en Nikon 1 J1. Disse mini-kameraene til Nikon har ultrarask fokus, elektronisk lukker (de er stille), skarp optikk og lite format. Det gjør det enkelt å ta gode bilder uten å vekke for mye oppmerksomhet, spesielt av den uønskete sorten. Som gatefotoapparat er det helt fantastisk. Resultatet er tilnærmet speilreflekskvalitet, med formatet til et lommekamera.