Litt mer om prosjektet

MIN FAVORITTRESTAURANT: Riverview i Christchurch har vært min definitive favoritt som lokalrestaurant der. Jeg er spent på hvordan den taklet jobrdskjelvene.

Målet med denne bloggen er å fortelle mer om høstens neste store prosjekt. Det jeg forbereder er altså et prosjekt som innebærer en reise halve jorda rundt, der selve reisingen er finansiert med et stipend fra NJ.

Et reisestipend fra NJ er ikke en betalt feriereise - jeg har søkt om og fått det tildelt betinget av at jeg skal gjennomføre et jobbprosjekt. Vitsingen om mannen som kjøpte seg påhengsmotor til båten, og reiste i årevis uten å rapportere om bruken av reisestipendet, er en gammel vandrehistorie. Nå er faktisk stipendet ikke bare fulgt opp av NJ, men også av skattemyndighetene i Norge. De kontrollerer og dersom stipendet ikke brukes til noe faglig jobbrelevant, blir det faktisk behandlet som og skattlagt som inntekt.

Heldigvis oppfyller prosjektet begge krav. Det jeg skal se nærmere på, er hvordan et samfunn med rundt fire millioner innbyggere, med et aktivt demokrati, utbygd velferdsstat, utdannet befolkning og et teknologisk nivå i tetsjiktet takler katastrofer. Det er et par-tre-fire slike land i verden, og et av dem er New Zealand. Jeg tror resultatet interesserer land som ligner.

Trusselen fra Stillehavet

Forskjellen mellom New Zealand og mer nærliggende eksempler av slike stater, er at deres trusler kommer fra andre naturkilder. Øyene ligger nær "Ring of Fire", kontinentalplategrensene som kretser rundt hele Stillehavet. Med andre ord er jordskjelv, vulkaner og tsunamier en reell trussel.

Min favorittby i New Zealand, Christchurch, største by og hovedstad på Sørøya i New Zealand, ble rammet av to kraftige jordskjelv på under et år. Det sier seg selv at basen for oppholdet blir der. Myndighetene i by og land fikk seg et sjokk og beredskapen fikk seg en drylert av de store i begge tilfeller, og kritikken har vært hard.

Forberedt på den neste store

Hvor seriøst landet er med hensyn til hva som kan skje, er forøvrig illustrert av i denne artikkelen fra en av hovedstadsavisene. Wellington, en konstruert hovedstad som utmerker seg med å være noe av det kjedeligste jeg har opplevd i New Zealand, (men langt fra så kjip og heslig som Canberra i Australia), har rundt 100 000 som drar ut og inn av byen daglig. En av journalistene der gir et svakt rystende innblikk i  hvordan man kan komme seg ut om veier og kollektivtrafikk har brutt sammen etter et stort skjelv.

Lykken er fem

Å finne ut mer og finne historier verdt å fortelle fra et slikt samfunn er målet for prosjektet. Det er med andre ord ingen avslappingstur - snarere burde jeg sikkert vært der lenger om penga strakk til.

Men det gjør de ikke. På den andre sida har jeg besøkt Kiwi-øyene fire ganger allerede. Jeg har fått "turistet" fra meg - og anbefaler forøvrig alle lesere til å inkludere dette vakre landet i sine reiseplaner.

Spoiler-alert: Dersom du syntes landet som ble presentert i Ringenes Herre-filmene, spesielt del to, så underkommuniserer den hvor flott land og landskap er. Just sayin'...