Snuten setter kurs mot Kiwi-land - via Vietnam og Halong Bay

VENTE LITT TIL: Vurderte å dra tilbake til Siem Reap, men gir det et par år til. Han her traff jeg der i fjor. Den frustrerte frosken ville han bytte med kameraet mitt.

Reisen halve kloden rundt går sin skjeve gang i planlegginga. Siden jeg ikke mangler jobb om dagen, og ellers setter av tid til å feire en bror som endelig er blitt sivilisert ingeniør, skjer det hele innimellom alt annet. Jeg rakk også en svipptur til Rognan for å se lillesøskenbarnets nye påbygde hus og Pater Familias nye kårleilighet.

Tid er også grunnen til at jeg ramler innom Hanoi i oktober. Av andre grunner enn selve reisestipendet har jeg en reise til Bangkok i oktober og en retur fra Tokyo. Tiden mellom går over de dagene jeg har visum til NZ.

Jeg måtte derfor legge inn noen dager for å komme ut av denne knipen. Etter å ha vurdert en tur tilbake til Siem Reap og Angkor Wat der jeg var i fjor, eller Laos og Luang Prabang nordafor, fant jeg ut at det var på tide å se Vietnam. Dette landet har gitt vårt kongerike her nord så mange flinke folk, og et besøk i hovedstaden var strengt tatt overmodent.

På grunn av reisetider og priser endte jeg opp med ei drøy uke der - der lesing av advarsler som denne har vært nyttig. Etter å ha vurdert en del sider med erfaringer på nett om Hanoi og verdensarvstedet Halong Bay, så valgte jeg å bo i gamlebyen i Hanoi, og på et hotel med utsikt til bukta i Halong Bay City.

Hvorfor ikke et krus med en djunke? For å være ærlig, de rimelige virker som kvegfrakteskuter og de dyre virker som verdt det dersom det en god anledning. Med andre ord ikke noe for meg, i denne omgangen.

Nå trenger bare alt det andre å falle på plass. For eksempel kunne jeg tenke meg rundt åtte timer ekstra i døgnet, og hadde glatt godtatt åttedagers uke. For en stund.

På den andre sida er det flott motivasjon i døgnjobbinga å vite at dette superåret der så mye har klaffet kan krones med en real tur. Så jeg klager heller ikke.