4 444 444

TILTREKKENDE FOR FOLK: En solnedgang lyser opp himmelhvelvet over en østvendt sandstrand mot Stillehavet, nord for Christchurch.

Denne måneden er det litt snakk i mediene om at New Zealands befolkning passerte det "magiske" tallet 4,444,444. Oppstyret minner litt om hva som skjedde når Norge formelt passerte fem millioner innbyggere i vår, langt foran skjema.

Det er mye av den samme skrekkblandete fryden som preger debatten her. Stolthet og glede over veksten i et rikt land med høy velstand, liberalt demokrati og fungerende velferdsstat. Den er kombinert med frykten for hva som skjer med boligpriser (som stiger, raskt, i de tettest befolkete delene av landet), velferdsstat med aldrende befolkning (helt uten et oljefinansiert pensjonsfond) og presset og endringene som følger av økt immigrasjon.

Innvandringsdebatt med likhetstrekk

Det siste er som i Norge preget av at man veit man trenger innvandringen for å drive og drifte samfunnet, men samtidig at det vil føre endringer, noen uønsket, i samfunn og press mot velferdsordninger laget for en annen befolkningssammensetning.

Jeg for min del observerte noe av endringen fra 2001 i Auckland, den største byen i landet, både forrige gang (i 2009) og nå. Innslaget av østasiater øker, men samtidig er deler av byen som var dødt og til nedfalls for elleve år siden i ferd med å fylles med næringsliv, farger og liv. Mye av det samme jeg selv har sett etter å ha bodd snart tjue år i Norges mest internasjonale bydel, Gamle Oslo. Som alle endringer er det ikke bare positivt. Men endringer som i sum er mer positive enn negative er ikke feil i min bok.

Gjør det bra

New Zealand regner med at det vil ta tredve år å nå fem millioner. Dersom de ligner på Norge her også, vil det imidlertid ta under halvparten av denne tida.

NOK EN INNVANDRER SOM GJØR DET BRA: Å ta med påfugl til New Zealand er litt som å ta med sand til Sahara og fersk fisk til Lofoten.

Naboene her jeg bor i i forstaden Spencerville til Christchurch bor jeg midt i et våtmarksområde med biomangfold så det holder og landbruk. En av naboene har i tillegg til høns også påfugler.

Påfuglene kom med engelsk adel til New Zealand, og formerer seg både i tam og vill tilstand. Den eter alt mulig, inkludert reptiler som kan være en plage, og er et symbol på lykke. Den bråker imidlertid en god del. Nord, ved Bay of Plenty, er det sesongjakt på fuglene. Det er ikke uten problemer, de anses som smarte og fantastiske flygere. Det var også der jeg så påfugler i vill tilstand for første gang.