Skandinavisk språkforvirring på ferga mellom nordøya og sørøya

TIDLIG MORRA BLUES: Klapper til kai 06:00 i Picton på Sørøya, fergehavna fra Nordøya.

Hvor lang tid tar det før man kjenner igjen sitt eget språk når man bare har hørt og snakket engelsk i ukevis? Tanken kom til meg på ferga mellom Wellington på Nordøya og Picton på Sørøya. Det tok tid før jeg skjønte at de rare ordene ikke var en  snodig variant av maori. Det var dansk.

KLART NOK: Det var ingen tvil når dette var skiltingen i passasjernivået.

Det første var heisen - "Yellow / Gul" var skiltet over heisen. "Yellow" er en farge som lett vandrer gjennom en morratrøtt hjerne, og det var 0130 om morran. På toppen er det skilet til WC Mænd og tanken slo meg - hvor kommer skuta fra?

KOMFORT PÅ TOPP: Selv om overgangen bare er tre og en halvtime, kan man leie kabin med seng for 20 NZD (95 kroner) eller familiekabin for 40 NZD.

Bornholm-ferga

Og jada, båten som nå heter M/V Straitsman, er bygd i Kjøde i Danmark, og var opprinnelig satt opp på ruta Kjøde sør for København til Rønne på Bornholm. Karter og en del av kablingen er fortsatt derfra, samt danske dikt skrevet på veggen som en del av illustrasjonen. En liten lapp oversetter diktene med noen håpløse overseterfeil, men dansk er ikke akkurat det enkleste språket i verden.

Opprinnelig var den sjøsatt i 2005, men den kom New Zealand for rederiet Bluebridge for sambandet mellom nord- og sørøya. Det er av disse fergene laget for frakt av alt mulig, også biler. Så vi få personbiler som er ombord tårner ikke i skyggen av last med konteinere, gravemaskiner og andre anleggsmaskiner og et par langtransporter.

SKANDINAVISK DESIGN: Metall og tre. Det er hva vi assosieres med ute i verden.

Cafe-delen av skuta er forøvrig kalt Bornholm Bistro. Jeg lager meg en mental liten huskelapp til meg sjæl om å finne tid til å besøke Bornholm igjen. Det er en av de hyggeligste stedene i Skandinavia, med god mat og drikke, hyggelige folk, flott natur og en spennende historie.

Ikke ukjedelig

Jeg tok en tur gjennom Wellington kvelden før ferga gikk for å sjekke om førsteinntrykket om en møkkakjedelig by og hovedstad fra elleve år tilbake stemmer. Jeg mener, siden sist har jeg vært i Canberra, Autralia, og Richmond, Virginia. Førsteinntrykket sitter fortsatt, men Wellington er tross alt bedre enn hovedstaden på Vestøya.

Morrabrytning

Vi kom til Picton på Sørøya,fra Wellington på Nordøya klokka seks om morran, like før sola brøt gjennom.

FERGEKAIER ER LIKE: Det er noe genuint kjent med fergekaier tidlig om morran - om man er født og oppvokst Vestlending.

Jeg hadde en fin, lett kjøretur gjennom svingete nasjonalparker brukt blant annet filmingen av Lord of the Rings *) til Nelson gjennom vinmarkene nord for Blenheim, der sola først jaget månen ned og deretter tok den morratåka. En fantastisk start på utforskingen av vestkysten av Sørøya. Men først står noen dager med jobbing for tur.

GRØNNSKJELLHOVEDSTADEN: Hancourt har sin største inntekt fra Stillehavsslektningen til blåskjellet: Større, mer smaksrikt og det selges i butikkene her som reker i sesongen i Norge - til rundt 20 kroner literen.

*) Scenene fra Rivendell, elvelandet, den tjukke skogen i starten av film 2 og Galadriels skog, for å nevne noen. Som jeg pleier å si, det eneste som virkelig mangler i LotR-filmene er at de ikke makter å gjengi hvor vakker New Zealand virkelig er.