Vakkert og tankevekkende

ÅPENT: Fra bussen mellom Halong Bay og Hanoi.

Man kan lure på om tre-fire timer i en trang buss i et varmt, fuktig land er en fungerende definisjon av skjærsild eller det som verre er.

MATAUK: Markene er fyllt av folk og dyr.

Det er det ikke. Middag der en engelskmann er kokk er nærmere. Fotball er nærmest. Justin Bieber bare er. Vietnam mellom Halong Bay og Hanoi er tankevekkende og vakkert. Eventuelt stryk "og".

GAMMELT OG NYTT: Gryende industri møter tradisjonelle bygg og næringsveier.

Langt stykke vei

Det er fire måter å komme mellom hovedstaden i folkerepublikken og Halong Bay. Det er rutebuss, chartret buss, taxi/leid bil og helikopter. Dette er med stigende pris: Det koster 12 dollar (300 000 viet dong) med buss, 15 USD med charter, 100 USD med taxi/bil og 2000 USD med helikopter.

OVERTRO: Kirker og andre religiøse bygg er synlige i landskapet.

Jeg fikk hotellet mitt, det vil si den delen av virksomheten deres som er reisebyrå, til å ordne chartret buss for meg. Dette var en enkel og smertefri affære, i likhet med alt annet ved dette trestjerners hotellet i sentrum av Hanoi.*)

GJØDSEL OG KULTIVERING: De få bøflene som er, finner seg mat der de kan.

Trefelts trafikk i begge retninger


Langs veien er det landsbygd og marker, avbrudt av skog. Det er et landskap som utnyttes til det fulle, det er slitt og fattigslig, men det er også stolt og vakkert. Det er også en glød over land og folk der det er optimisme som rager øverst.

TRAFIKK: Tofeltsvei med trefeltstrafikk i begge retninger.

Det er tre-fire timer på dårlige til elendige veier, og veiene er et salig kaos av mopeder, sykler, fotgjengere, bøfler, busser, lastebiler og andre kjøretøy. Det er stort sett tofeltsveier med trefelts trafikk i begge retninger.

SKJØR FRAKT: Leirkrukker får separat transport.

Vennlig og reservert

Det er ikke et land der folket er like søte, hyggelige og bånn høflige som i Thailand og Kambodsja. Folket er mer reservert, vennlige men stolte, og med en kompleks skeptisk, men nysgjerrig, holdning. De har en historie som både forklarer og motiverer hvordan dette folkelynnet er dannet..

INNSATS: Man strekker seg når en stor buss skal vaskes.

Jeg for min del aner at det er flere grunner til at Norge er blant de få landene som har et så nært forhold til Vietnam at vi ikke trenger visum**) for å reise inn i landet. For eksempel er lynnet ikke så forskjellig.


*) Hotellet heter Thaison Palace Hotell. Jeg betalte 35 USD per natt, inkludert frokost, bra trådløs nett, og rent og velholdt rom. Veldig hyggelig betjening, spesielt gamlemor som håndterte frokosten. Anbefales.


**) Til stor irritasjon for øvrige europeere og nordamerikanere, som må stå i kø og betale i dyre dommer for sine visum.

Dragebukta i regn og skodde

DRAGEBUKTA: Halong Bay betyr bukta der dragene kommer ned. Her er morraladningen av djunker fyllte med turister på vei ut til dryppsteinsgrotter og dets like.

Et avbrekk fra hektiske Hanoi gikk med til å sjekke ut verdensarvstedet Ha Long Bay.

Bra sted, svalt og fint med god tilgang på fersk sjømat. Fant et ok hotel med et snodig trådløsnett, og nøt noen dager med ok arbeidsforhold med avbrekk der jeg så på folk og natur i området.

STOR HAVN: Halong Bay er en av mange byer ved utløpet av Rødeelva, og er innerst i Tonkin-bukta. Skipstrafikken er med andre ord heftig - men for et naturbakteppe.

Djunke-cruise er det store opplegget i Halong Bay, og man kan ta alt fra enkle lunsj-cruise til cruise over flere dager, der man seiler rundt mellom de fantastiske formasjonene, ser på unik natur og besøker dryppsteinsgrotter og naturparker.

HØLJE: Tropisk regn med torden og avbrekke med yr - det jager til og med de som er kledd for det i ly.

Så ikke med meg - jeg hadde dessverre litt for mye jobb på tapetet. Dessuten tror jeg at det er en en fordel å være flere med på et slikt opplegg. Alle åpninger for å kunne ombestemme meg, kom imdlertid av at jeg sjekket værmeldingen. Dette var ikke det været som jeg ønsket å oppholde meg på sjøen i over flere dager i ukjent farvann.

HØY AKTIVITET: Båttrafikken går på kryss og tvers selv om hovedstrømmen ut er djunkene her.

Men jeg kommer gjerne tilbake til Halong Bay, gjerne med flere på laget.

SOM PERLER PÅ EN SNOR: Ved solnedgang kommer djunkene i stim tilbake til turistkaia.

En kveld ved Hoan Kiem Lake

KJENT: Ungjenter er ungjenter lik overalt.

Jeg vandret en kveld langs bredden av Hoan Kiem Lake i Hanoi.

Denne store byinnsjøen er et yndet sted for bryllupsbilder om morran og allehånde aktiviteter om kvelden.

KLAR FOR MENGDEN: En kioskbetjent gjør klar for kveldsinnrykk.

OTIUM: Et par karer gamle nok til å være krigsveteraner nyter kvelden med feiringsinformasjon i løpe-led i bakgrunnen.

MEDITASJON: Finne stillheten i en by som sjelden sover - det er mulig.

LESEREN: Andre sniker seg til litt lesing:

SELGEREN: Ei dame griller maiskolber og selger dem fortløpende til forbipasserende.

FOR SALG: Det meste frambys for salg - Vietnam er i ferd med å bli hele Asias fabrikk, og noe tilflyter de lokale markedene.

Folk og handlere i Bangkok

FARGERIKT: Det myldres, akkederes og tilbys et utall varer i Patpong på kveldstid.

Det er noe med et sted som Bangkok - det er et nav, og der det er nav, er det også utveksling og handel. Så selv om jeg denne gangen ikke hadde noen store kjøpsplaner - det er fullt nok i baggen som det er - så må man ut og kikke litt. Greit nok, det var et par småting jeg faktisk må til Bangkok for å handle. I tillegg erkjente jeg at et par ting jeg hadde lagt igjen, faktisk var nødvendig lll.

Hva kjøpes i Bangkok? Det er enklere å spørre hva som ikke selges her. Skiutstyr er det eneste jeg finner på. Ellers vil den smarte reisende som regel dra hit med så tom koffert som mulig. Det meste er lavt priset, og av og til kan man gjøre kupp.

Elektrosaker

Jeg trengte et par ting til videokameraet, og endte opp med å  stikke innom MBK-senteret ved National Stadium på BTS-linja. Der og AV Camera nede ved elva er stedene jeg finner de beste kjøpene i Bangkok. Det er ikke fordi alt et billig, i motsetning til elektromarkedene i Hong Kong eller B&H i New York. Nyere ting koster om lag det samme som i Norge. Men dersom det har vært i salg en stund, er det mulig å gjøre kupp både med objektiver og blitser. Batterier, originale, er av og til også billige, men man må sjekke om de er ekte vare.

MBK er forøvrig en gigant som selger alt mulig rart, har mange greie spisesteder og betjeningen kan som regel tilstrekkelig med engelsk. Smil og spør, eller smil og si nei er min taktikk for å komme gjennom stedet uten å bli helt sprø.

Kveldstur til bråket

Ellers legger jeg gjerne en kveldstur innom turistfella Patpong kveldsmarked. Ikke fordi det nødvendigvis er så mye nytt eller billig der i forhold til for eksempel gatehandlerne langs Sukhumvit Road. Men det er et sabla liv, og det finnes av og til ting der som jeg aldri har sett før. Jeg finner også av og til mer spesielle ting og gaver, og en del av moroa er pruting og prating. Etter hvert som det er ryddet opp kjønnsindustrien i byen, er det også renere og færre gateprostituerte, men det er fortsatt en og annen nattklubb som tilbyr lettkledde og halvnakne jenter.

Jeg noterte meg også at når jeg går nedover langs bodene, så dukker det opp noen som tilbyr bilder av jenter stort sett uten klær i det hele tatt. Når jeg sier nei, ser jeg at neste i rekka behendig snur blokka og tilbyr bilder av nakne gutter. Det er sånn at man bare venter på at noen tilbyr et innføringskurs i foundations og et apple-produkt på tilbud for at huset skal være fullt.

I Paatpong gjelder regelen for å jakte orker: Beveg deg raskt, og reis så lett som mulig. Lommetjueriene er mange, og trengselen er stor.

Dit thaiene går

Jeg har imidlertid i de siste årene lagt inn et besøk på et sted som ikke er så tuistinfisert. Kjøpesenteret Seacon Square ligger mellom sentrum og hovedflyplassen, og er der thaiene og de andre asiatene går. Dermed blir det litt mer stirring, men mye mindre mas. Og man blir litt overrasket selv når man ser en europeer eller afrikaner rage over mylderet.

Jeg ser som regel innom det enorme markedet de har av it-saker og mobil-saker, fordi det gir et innblikk i hva som er på gang i denne delen av bransjen som tross alt er en del av det jeg jobber med til daglig. I tillegg nyter jeg å få gå i fred i og langs butikkene. Dette skyldes nok at selv om de fleste her snakker en type thai-engelsk (om lag som Jagland-engelsk, bare mindre pinlig), så er de mer sky når det kommer til å bruke det enn de mer pågående selgerne i de mer turistinfiserte sentrene.

Jeg endte heldigvis opp med kjøp av en nyttig sak som skal få kjørt seg i Vietnam til uka. Rapport kommer.

RYDDET OPP: Det klassiske smauet der Patpong-markedet har sitt senter er blitt ryddet opp i og rundt. Nå strekker bodene seg nedover langs gata på begge siden av dette sentrale området.

Hello Bangkok...

MANGFOLDET: Kveldsbildet gir et hint av Bangkok.

...my old friend, I come to visit you again...

Temmelig fritt etter Simon and Garfunkel der, men det er en åpenbar  likhet. Det er få steder som er så enkel å komme til - og reise videre fra - enn Bangkok i Thailand. Selv har jeg brukt byen flere ganger tidligere som nav for reiser videre, både til resten av sentral og Øst-Asia, og til Stillehavet og Oseania.

Og det er ikke til å komme forbi at det er en loddrett hyggelig by å besøke. Thaiene er blant de tre hyggeligste folka jeg har møtt (de to andre er Khmerer og Kiwier), og Bangkok er en pulserende fargerik dypt medrivende malstrøm av farger, folk, smak og lukter.

Akklimatisering

Jeg legger gjerne inn en overnatting eller to her for å akklimatisere meg og redusere jetlaggen når jeg skifter 10-12 tidssoner i en reise. 

Dette er også strengt tatt startpunktet for selve reiseprosjektet, men det skal ei drøy ukes "sidesprang" til før jeg drar videre til det ordinære prosjektmålet New Zealand. 

SUKHUMVIT ROAD: Som alle sentrale gater i Bangkok er det handel som er liv og livsstil.

Denne gangen har jeg valgt et hotell vest i Sukhumvit. Jeg har sett bydelen fra luftbanen BTS som går langs Sukhumvit Road, og etter en tabbe forrige gang jeg bestilte hotell i Bangkok, var jeg fast bestemt å finne et hotell som lå nært en BTS eller MTS (t-bane).

Oppgradert

Jeg aner ikke helt hvordan jeg gjør det, men denne gangen klarte jeg å prate med resepsjonisten så lenge om hva som er lurt å se i Bangkok når man har sett mye før, at jeg fikk oppgradert rommet til en liten leilighet. Noe som innebærer to rom med kjøkken, bad, trådløst Internett og walk-in-closet . Helt OK til 320 kroner natta.

Dagene her skal gå med til å oppsummere hvordan jeg ligger an, følge opp noen saker som jeg ikke fikk lukket helt før jeg dro, og pakke om litt. I tillegg er det noen småting som skal kjøpes, som jeg veit at jeg bare får tak i her i Bangkok.

Og til uka går turen østover.

MALSTRØMMEN: Gateliv i Bangkok er et rykende kaos av folk og biler. tuk-tuk, handel, farger og lukter.

De få fergers land

NESTE STOPP ANTARKTIS: ...etter Stewart Island. En av de viktige fergesambandene er mellom Bluff og Stewart Island på Sørøya. Bluff er havneby for Invercargill, en by som er en heldig kombo av skotsk landsby og nordamerikansk prærieby.

Etter å ha vokst opp i et fergefylke, og født i et annet, så er ikke fergetrafikken i New Zealand all verden, som denne oversikten viser. Men for noen samband. Det store er mellom Wellington, hovedstaden på Nordøya, og Picton nord på Sørøya over Cook-stredet.

Siden jeg farter inn via Auckland på Nordøya men skal ha base i Christchurch på Sørøya, blir det sørover med bil eller tog. Sist gang reiste jeg med en Interislander-ferge, det største fergeselskapet. Imidlertid har jeg fått høre mye skryt av utfordreren Bluebridge, og har valgt dem denne gangen.

Er jeg heldig og får meg en frihelg i løpet av oppholdet, skal jeg også se om jeg rekker å ta det andre store fergesambandet mellom Bluff utenfor Invercargill sør på Sørøya over til Stewart Island. Dette er en stor øy med om lag samme mytiske proporsjoner som Lofoten har i Norge. Storslått, vill natur, få veier, lite folk, masse overnattingsplasser av besøkende som vil ha ro eller som vil se noen av de mest truete fugleartene i verden.

Neste store landmasse sørover er Antarktis, så vi er så langt unna Norge det er mulig å komme, og fortsatt være i et sivilisert land.

LANGT HEIM: Denne stolpen markerer det sørligste punktet på Sørøya i New Zealand, plassert i Bluff. Teknisk sett er punktet en time lenger øst, men det er midt i et fuglereservat og lite egnet som sted for turiststrømmer.

Ikke så veldig harde valg

KOMPAKT TIL HVERDAGS: En kompakt bag som rommer det meste for å jobbe eller for å vandre - Think Tank Change Up er sannsynligvis den mest allsidige bag'en jeg har prøvd for slike formål: Kamera, backup, notisblokk, diktafon, Tab med tilbehør, mellommåltidsknekkebrød - og fortsatt plass til overs. For eksempel til et magebelte med hemper som er skjult inne i bagen ...

Jeg har vært inne på at jeg allerede har sikret meg en riktigere fotoryggsekk til formålet. Den har ankommet, og så langt ser den ut til å fylle rollen. Eller; jeg vil klare å fylle den, men med litt ekstra plass å fylle.

Maksimal pakking
Når det kommer til utstyr som skal med., å blir det maksimal pakking, siden jeg må dekke alle jobb-behov for fire måneder, og kanskje rekker en frihelg innimellom. Så her blir både 300 mm og 10,5 mm med, samt objektivene i mellom, telekonverter, filtere og blits og alt det der.

En liten bakgrunn for valgene som må tas, er denne gjennomgangen av hvordan Choosing Lenses: When to Use Which Lens and Why. God gjennomgang med gode bilder.

Det ser ut til at jeg faktisk ikke får tilbake 14-24 mm-objektivet fra service før turen. På den ene siden blir 20 mm litt i minste laget, men når jeg ser hva en superflink fotograf som Drea får til med sitt 20 mm primærobjektiv, kan jeg ikke være dårligere. Jeg liker uansett faste objektiver foran zoom-objektiver, så jeg overlever nok.

Vandrende avbildningssenter
Det andre kiloet jeg sparer meg for, er at jeg ikke tar med meg batterigrep til D800-kameraet, men prioriterer å ta med D300 som DSLR-backup.

Jeg har heldigvis et bra dagligkamera, Nikon 1 J1 med to objektiver som dekker 10 - 110 mm (27 - 292 mm i 135-format). Sammen med backup- og dressjakkekamera, et Panasonic Lumix DMC-TZ20 (har GPS og severdighetsliste, hvor kult er det?), og mobiltelefonene er man uansett et vandrende avbildingssenter.

Fatter forøvrig ikke hvorfor sikkerhetsfaget gjør at folk beskylder meg for å gå med belte og bukseseler. Det holder da med et belte - bare det er riktig belte. For mer aktiv jobbing bruker jeg et beltebasert system som er effektivt, men som gir et inntrykk som minner om en dårlig stappet batman-uniform med et utstyrsbelte fra før Morgan Freeman fikk designet noe bedre. Men nå er jeg blitt så erfaren at komfy går foran stil nesten uansett, så slik er nå det.

En hverdagslig sak

På plass på reisemålene går dagligkameraet Nikon 1 J1 i en Think Tank Change Up-bagen. Den har god plass til annet også, som mobiler (Android og Windows Phone), diktafon og Samsung Galaxy Tab-nettbrett. Samt nødvendigheter som vann, desinfeksjonsgele, solkrem og knekkebrødmellommåltid.

En digital opprører

MANGFOLDSLANDET: Det er ikke bare den varierte naturen, men også kulturen som fascinerer med landet der sør. Dette bildet er tatt nær Bay of Plenty nord for Auckland på Nordøya.

Typisk nok er det i en avis i New Zealand den gamle opprøreren Billy Bragg får en omtale. Nå er han på vei med å bruke sitt eget nettsted som base for salg av ei ny plate. Det er i protest mot plateselskapene som han mer eller mindre mener hindrer annet enn mainstream musikk i å komme ut.

Bortsett fra at det er godt skrevet, er det et interessant apropos til ukas annonsering fra små plateselskaper og deres håpløst gammeldagse respons til strømmetjenester her i Norge.

Nettstedet jeg henter det fra, er forøvrig en av mine daglige nyhetssteder, og har vært det i mange år. Det skyldes ikke bare at det er fra New Zealand og verdt å følge, men også fordi artiklene er velskrevne og følger britisk pressetradisjon.

For en anglofil som meg er det et kvalitetsstempel.