Folk og handlere i Bangkok

FARGERIKT: Det myldres, akkederes og tilbys et utall varer i Patpong på kveldstid.

Det er noe med et sted som Bangkok - det er et nav, og der det er nav, er det også utveksling og handel. Så selv om jeg denne gangen ikke hadde noen store kjøpsplaner - det er fullt nok i baggen som det er - så må man ut og kikke litt. Greit nok, det var et par småting jeg faktisk må til Bangkok for å handle. I tillegg erkjente jeg at et par ting jeg hadde lagt igjen, faktisk var nødvendig lll.

Hva kjøpes i Bangkok? Det er enklere å spørre hva som ikke selges her. Skiutstyr er det eneste jeg finner på. Ellers vil den smarte reisende som regel dra hit med så tom koffert som mulig. Det meste er lavt priset, og av og til kan man gjøre kupp.

Elektrosaker

Jeg trengte et par ting til videokameraet, og endte opp med å  stikke innom MBK-senteret ved National Stadium på BTS-linja. Der og AV Camera nede ved elva er stedene jeg finner de beste kjøpene i Bangkok. Det er ikke fordi alt et billig, i motsetning til elektromarkedene i Hong Kong eller B&H i New York. Nyere ting koster om lag det samme som i Norge. Men dersom det har vært i salg en stund, er det mulig å gjøre kupp både med objektiver og blitser. Batterier, originale, er av og til også billige, men man må sjekke om de er ekte vare.

MBK er forøvrig en gigant som selger alt mulig rart, har mange greie spisesteder og betjeningen kan som regel tilstrekkelig med engelsk. Smil og spør, eller smil og si nei er min taktikk for å komme gjennom stedet uten å bli helt sprø.

Kveldstur til bråket

Ellers legger jeg gjerne en kveldstur innom turistfella Patpong kveldsmarked. Ikke fordi det nødvendigvis er så mye nytt eller billig der i forhold til for eksempel gatehandlerne langs Sukhumvit Road. Men det er et sabla liv, og det finnes av og til ting der som jeg aldri har sett før. Jeg finner også av og til mer spesielle ting og gaver, og en del av moroa er pruting og prating. Etter hvert som det er ryddet opp kjønnsindustrien i byen, er det også renere og færre gateprostituerte, men det er fortsatt en og annen nattklubb som tilbyr lettkledde og halvnakne jenter.

Jeg noterte meg også at når jeg går nedover langs bodene, så dukker det opp noen som tilbyr bilder av jenter stort sett uten klær i det hele tatt. Når jeg sier nei, ser jeg at neste i rekka behendig snur blokka og tilbyr bilder av nakne gutter. Det er sånn at man bare venter på at noen tilbyr et innføringskurs i foundations og et apple-produkt på tilbud for at huset skal være fullt.

I Paatpong gjelder regelen for å jakte orker: Beveg deg raskt, og reis så lett som mulig. Lommetjueriene er mange, og trengselen er stor.

Dit thaiene går

Jeg har imidlertid i de siste årene lagt inn et besøk på et sted som ikke er så tuistinfisert. Kjøpesenteret Seacon Square ligger mellom sentrum og hovedflyplassen, og er der thaiene og de andre asiatene går. Dermed blir det litt mer stirring, men mye mindre mas. Og man blir litt overrasket selv når man ser en europeer eller afrikaner rage over mylderet.

Jeg ser som regel innom det enorme markedet de har av it-saker og mobil-saker, fordi det gir et innblikk i hva som er på gang i denne delen av bransjen som tross alt er en del av det jeg jobber med til daglig. I tillegg nyter jeg å få gå i fred i og langs butikkene. Dette skyldes nok at selv om de fleste her snakker en type thai-engelsk (om lag som Jagland-engelsk, bare mindre pinlig), så er de mer sky når det kommer til å bruke det enn de mer pågående selgerne i de mer turistinfiserte sentrene.

Jeg endte heldigvis opp med kjøp av en nyttig sak som skal få kjørt seg i Vietnam til uka. Rapport kommer.

RYDDET OPP: Det klassiske smauet der Patpong-markedet har sitt senter er blitt ryddet opp i og rundt. Nå strekker bodene seg nedover langs gata på begge siden av dette sentrale området.