De få fergers land

NESTE STOPP ANTARKTIS: ...etter Stewart Island. En av de viktige fergesambandene er mellom Bluff og Stewart Island på Sørøya. Bluff er havneby for Invercargill, en by som er en heldig kombo av skotsk landsby og nordamerikansk prærieby.

Etter å ha vokst opp i et fergefylke, og født i et annet, så er ikke fergetrafikken i New Zealand all verden, som denne oversikten viser. Men for noen samband. Det store er mellom Wellington, hovedstaden på Nordøya, og Picton nord på Sørøya over Cook-stredet.

Siden jeg farter inn via Auckland på Nordøya men skal ha base i Christchurch på Sørøya, blir det sørover med bil eller tog. Sist gang reiste jeg med en Interislander-ferge, det største fergeselskapet. Imidlertid har jeg fått høre mye skryt av utfordreren Bluebridge, og har valgt dem denne gangen.

Er jeg heldig og får meg en frihelg i løpet av oppholdet, skal jeg også se om jeg rekker å ta det andre store fergesambandet mellom Bluff utenfor Invercargill sør på Sørøya over til Stewart Island. Dette er en stor øy med om lag samme mytiske proporsjoner som Lofoten har i Norge. Storslått, vill natur, få veier, lite folk, masse overnattingsplasser av besøkende som vil ha ro eller som vil se noen av de mest truete fugleartene i verden.

Neste store landmasse sørover er Antarktis, så vi er så langt unna Norge det er mulig å komme, og fortsatt være i et sivilisert land.

LANGT HEIM: Denne stolpen markerer det sørligste punktet på Sørøya i New Zealand, plassert i Bluff. Teknisk sett er punktet en time lenger øst, men det er midt i et fuglereservat og lite egnet som sted for turiststrømmer.