Et liv på farten andre steder

 

Horseshoe Bay, Stewart Island, New Zealand 2016

Publiseringen på dette nettstedet ble langsomt avsluttet etter bok- og reiseprosjektet vinteren 2012 - 2013.

Men det har ikke betydd at livet som digitalnomade tok slutt. Men publisering av historier og foto har bare funnet andre steder på dette digre nettet.

Status per 2023: 70 land på seks/fem kontinenter besøkt.

Blant annet så ble Bangkok etablert som som base for aktivitet og reise i Asia, Oceania og Zealandia i 2014.

I 2015 var det tid for nesten en måned på farten i vakre Kamerun. Etterfulgt av diverse reiser i jobbsammenheng og jobbprosjekter i hele Amerika fra Canada i nord via Costa Rica til Panama i sør. Høsten 2015 var det tid for en jobbreise i India, Sri Lanka, Burma, Laos, Thailand og Nepal.  

Tidligvinteren det året var det tid for et skriveprosjekt som tok meg tilbake til fantastiske New Zealand, men med base i Dunedin og Stewart Island. Jul og nyttår ble feiret på Vanuatu i Sør-Stillehavet. Det reiseprosjektet ble avsluttet med en jobbreise til Etiopia og Sør-Afrika, der toppen var en gjenvisitt til vakre Malawi våren 2016.

Fra de kuperte høydedragene nord for hovedstaden Lilongwe i Malawi.

Det året ble det også tid til å starte på å få sett mer av Øst-Europa, med Litauen og fantastiske Latvia på vinteren. Rett fra sommer i i sør til vinter i øst var...krevende. Den våren ble det også rom for en rundreise i nordvestlige US, inkludert et besøk til min 49 delstat besøkt, Alaska.

Seinere det året ble det også tid for å avslutte et par jobbprosjekt i Estland og Polen. På høsten ble det en impulstur til New York City sammen med en slektning.

Vinteren 2016-2017 var det endelig tid for å returnere til Viet Nam og Kambodsja og nøste opp gamle venner og etablere noen nye. 

Ei kirke dypt i Country & Western-land, langs Lewis & Clark trail, Washington State, US

Sommeren 2017 var det tid for en tredje jorda rundt-reise. Den tok meg til Krabi og Bangkok i Thailand, Yogjakarta i Indonesia, Siem Reap i Kambodsja, Kuala Lumpur i Malaysia, Seoul i Korea, Tokyo i Japan og endelig Hawaii, som ble min 50. delstat besøkt i US. Retur gikk via en snartur inn i Yellowstone NP og så Reikjavik på vei hjem.

Høsten 2017 var det tid for en rundtur i Kina. Med start i Beijing og et besøk til den berømte Muren, gikk verden via Pinyao videre til den første Keiserbyen Xi'an og deres terrakotta-armé. Så fortsatte vi til Zhangjiajie, via pandaer i Chengdu og et elve-krus på Yangtze-elva fra Chongqing til Yichang.

Fargerike Habana, Cuba.

I 2018 og 2019 var det tid for å prioritere jobb så det var betydlig mindre reiseaktivitet. Et jobbkurs i Cuba i mai var et soleklart høydepunkt. Rakk også en tur til Nord- og Midt-Norge i 2018. Men basen var ofte prosjekter utenlands, så det blei flere måneder i Bangkok og Siem Reap de to årene. Relokaliserte basen til Siem Reap i 2018 etter fire år i Bangkok. 

Punting i mangroveskogen i Mekong-deltaet, Viet Nam.

Høsten 2019 var siste langtur, da jeg tok med to seniorslektninger på en rundreise i Malaysia, gjennom Viet Nam og Kambodsja. En god tur, å være rundt 70 år gammal på reise i Sørøstasia er en komfortabel og sikker sak.

I 2020 og årene etter ble verden rammet av pandemi og kriger, og det har gitt noen rolige reiseår. Men også en mulighet for å gå gjennom og publiserte fotografier og tekster i omfang.

For den som vil ha reiseskildringer fra verden rundt gjennom femten år, kan lese dem på Notes from a Small World. 

Et norsk nettsted om Kambodsja kan leses her. 

Den som vil lese mer om å reise og leve i Asia, kan sjekke ut denne riggen.

Om norske betraktninger om dette og hint,  ispedd litt reiseinnslag finner dem her.

Fotografier uten så veldig mye tekst legges ut på Flickr.

Jeg mikromelder under en blå sky etter at blåfuggel-stedet ble et ubehagelig og uetterettelig rotete sted.

"Klar?" - fra Kathmandu, Nepal.

 

Hello Bangkok...

MANGFOLDET: Kveldsbildet gir et hint av Bangkok.

...my old friend, I come to visit you again...

Temmelig fritt etter Simon and Garfunkel der, men det er en åpenbar  likhet. Det er få steder som er så enkel å komme til - og reise videre fra - enn Bangkok i Thailand. Selv har jeg brukt byen flere ganger tidligere som nav for reiser videre, både til resten av sentral og Øst-Asia, og til Stillehavet og Oseania.

Og det er ikke til å komme forbi at det er en loddrett hyggelig by å besøke. Thaiene er blant de tre hyggeligste folka jeg har møtt (de to andre er Khmerer og Kiwier), og Bangkok er en pulserende fargerik dypt medrivende malstrøm av farger, folk, smak og lukter.

Akklimatisering

Jeg legger gjerne inn en overnatting eller to her for å akklimatisere meg og redusere jetlaggen når jeg skifter 10-12 tidssoner i en reise. 

Dette er også strengt tatt startpunktet for selve reiseprosjektet, men det skal ei drøy ukes "sidesprang" til før jeg drar videre til det ordinære prosjektmålet New Zealand. 

SUKHUMVIT ROAD: Som alle sentrale gater i Bangkok er det handel som er liv og livsstil.

Denne gangen har jeg valgt et hotell vest i Sukhumvit. Jeg har sett bydelen fra luftbanen BTS som går langs Sukhumvit Road, og etter en tabbe forrige gang jeg bestilte hotell i Bangkok, var jeg fast bestemt å finne et hotell som lå nært en BTS eller MTS (t-bane).

Oppgradert

Jeg aner ikke helt hvordan jeg gjør det, men denne gangen klarte jeg å prate med resepsjonisten så lenge om hva som er lurt å se i Bangkok når man har sett mye før, at jeg fikk oppgradert rommet til en liten leilighet. Noe som innebærer to rom med kjøkken, bad, trådløst Internett og walk-in-closet . Helt OK til 320 kroner natta.

Dagene her skal gå med til å oppsummere hvordan jeg ligger an, følge opp noen saker som jeg ikke fikk lukket helt før jeg dro, og pakke om litt. I tillegg er det noen småting som skal kjøpes, som jeg veit at jeg bare får tak i her i Bangkok.

Og til uka går turen østover.

MALSTRØMMEN: Gateliv i Bangkok er et rykende kaos av folk og biler. tuk-tuk, handel, farger og lukter.

Sekkskifte

NEWBAGMEANSHAPPINESS-GUILTY: Livet er bra når det finnes en ny fotobæregreie som gjør alt så mye enklere. Det er også rimeligere enn den Nikkor  500 mm f\4 som er montert på det Nikon D200-huset . (Foto: Lowepro) 

Av og til tenker jeg at jeg kan forstå visse av mine kvinnelige venner og deres fascinerende argumentasjon for at hvordan mye av det dagligdagse kan løses med et par nye sko. Ei jeg jobba sammen med for noen år sia, isolerte faktisk golvet i leiligheta med sko som ble stappet ned i et hull i gangen. Ikke spør meg hvordan hu fikk tak i dem, men smæshy så 'a ut.

De få gangene jeg kan la meg overbevise at skogærningene er inne på noe, skjer når jeg finner en ny fotobæregreie, som løser et problem jeg ikke alltid husker at jeg hadde før jeg fant akkurat den greia. Konsekvensen er at jeg til tider har flere bagger enn man skulle tro var mulig, og jeg gleder omgjevnadene med sjokksalg og sjokkgivekk av bagger som skal henrulle.

Gode grunner
Denne gangen er det en Lowepro Flipside 500 AW Professional Camera Backpack som er den heldig utvalgte. Men jeg har også en god grunn denne gangen: Jeg veit utfordringen som må løses. Jeg trenger en større sekk enn den jeg har for denne langturen, siden jeg både skal ha med et reserve-hus og begge mine lange objektiver. Det må også egne seg for å tråkke rundt i så forskjellige miljøer som bygater, sentralasiatisk jungel og gruskledde ungfjell. Det skal være sikkert og komfortabelt. Foreløpig skårer Flipside-serien til Lowepro best, fra den lille knipser-modellen Flipside 100 opp til 500. For en som ofte beskyldes for å tenke sikkerhet så langt at man sikkert bruker både belte og bukseseler er det en attest.

Jeg har også eid den mindre utgaven Flipside 400, som jeg solgte fordi den blei for liten og upraktisk for bruken jeg hadde tiltenkt den. Jeg byttet den den ut med den omlag like store, men mer reisevennlige med moderate mengder utstyr, Think Tank Shapeshifter. Sammenligningen mellom 500 og 400-modellen er illustrert med dette bildet, som jeg hentet fra en test i et australsk fotomagasin på nett.

For det lille ekstra
Flipside 500 ble introdusert som en prøvemodell for pressen den gang mange fra snøfyllte vinterland dro til Canada for å gå på ski - tror det var i 2010 i Vancouver. Den ble introdusert som allminnelig modell denne våren, og jeg tenkte at den var for diger når jeg så den. Inntil jeg denne sommeren og nå i høst fikk to oppdrag som viste at Shapeshifteren kunne bli for liten. Uttrykket "it grows on you" er helt eksakt.

Her er en intro til Flipside 500. Fra mitt ståsted gjelder fortsatt at alle Flipsidene har et design som er meget sikkert mot tjueri på grunn av at de vendes inn mot ryggen. De er også mindre utsatt for dritt og slitasje, fordi du ikke trenger å legge dem ned i støv og gjørme når du skal ha tilgang til noe - du bare svirrer den rundt livet. Ytterlommen i fronten har plass til en hendig pc eller et nettbrett, og kan gis en lett sikring med en reisehengelås.

En del av beslutningen var denne ikke spesielt godt skrevne rapporten hos The Phoblographer. Størrelsen skulle passe mine godt bulky 1,80 om lag sånn passe deromkring.

Plassvurdering og alternativer:
For ordens skyld så sjekket jeg noen alternativer før jeg valgte denne løsningen:

Think Tank Shapeshifter 
43.0 x 14.0 x 29.0 cm - 17,5 L
- eier denne, bra til basis oppdragsutstyr, krever eget bæreutstyr i tillegg

Lowepro Flipside 400:
27 X 15 X 42.5 cm - 17,2 L
- har eid denne, Shapeshifteren gjør samme jobb bedre for meg

Lowepro Flipside 500:
28 X 18.5 X 48 cm -  24,86 L
- Har akkurat den ekstra kapasiteten jeg trenger

Lowepro Dryzone 200:  
30.5 X 15 X 43 cm - 19,6 L
- Tøff og vanntett, og skrekkelig dyr, stor og tung til å være marginalt større enn Shapeshifteren.

Kjøp norsk!
Som vanlig er når det kommer til bagger og slikt er det lite eller ingenting å spare på å ikke kjøpe det i Norge. Kongeriket er fyllt opp av reisende, og ta det fra en som forbruker reisegear - ikke fotobagger - i et bankende kjør: Kjøp kofferter og bagger her. Landet er billigere enn mange hevder. Jeg kjøpte Flipside 500 hos cdon.no.