Vakkert og tankevekkende

ÅPENT: Fra bussen mellom Halong Bay og Hanoi.

Man kan lure på om tre-fire timer i en trang buss i et varmt, fuktig land er en fungerende definisjon av skjærsild eller det som verre er.

MATAUK: Markene er fyllt av folk og dyr.

Det er det ikke. Middag der en engelskmann er kokk er nærmere. Fotball er nærmest. Justin Bieber bare er. Vietnam mellom Halong Bay og Hanoi er tankevekkende og vakkert. Eventuelt stryk "og".

GAMMELT OG NYTT: Gryende industri møter tradisjonelle bygg og næringsveier.

Langt stykke vei

Det er fire måter å komme mellom hovedstaden i folkerepublikken og Halong Bay. Det er rutebuss, chartret buss, taxi/leid bil og helikopter. Dette er med stigende pris: Det koster 12 dollar (300 000 viet dong) med buss, 15 USD med charter, 100 USD med taxi/bil og 2000 USD med helikopter.

OVERTRO: Kirker og andre religiøse bygg er synlige i landskapet.

Jeg fikk hotellet mitt, det vil si den delen av virksomheten deres som er reisebyrå, til å ordne chartret buss for meg. Dette var en enkel og smertefri affære, i likhet med alt annet ved dette trestjerners hotellet i sentrum av Hanoi.*)

GJØDSEL OG KULTIVERING: De få bøflene som er, finner seg mat der de kan.

Trefelts trafikk i begge retninger


Langs veien er det landsbygd og marker, avbrudt av skog. Det er et landskap som utnyttes til det fulle, det er slitt og fattigslig, men det er også stolt og vakkert. Det er også en glød over land og folk der det er optimisme som rager øverst.

TRAFIKK: Tofeltsvei med trefeltstrafikk i begge retninger.

Det er tre-fire timer på dårlige til elendige veier, og veiene er et salig kaos av mopeder, sykler, fotgjengere, bøfler, busser, lastebiler og andre kjøretøy. Det er stort sett tofeltsveier med trefelts trafikk i begge retninger.

SKJØR FRAKT: Leirkrukker får separat transport.

Vennlig og reservert

Det er ikke et land der folket er like søte, hyggelige og bånn høflige som i Thailand og Kambodsja. Folket er mer reservert, vennlige men stolte, og med en kompleks skeptisk, men nysgjerrig, holdning. De har en historie som både forklarer og motiverer hvordan dette folkelynnet er dannet..

INNSATS: Man strekker seg når en stor buss skal vaskes.

Jeg for min del aner at det er flere grunner til at Norge er blant de få landene som har et så nært forhold til Vietnam at vi ikke trenger visum**) for å reise inn i landet. For eksempel er lynnet ikke så forskjellig.


*) Hotellet heter Thaison Palace Hotell. Jeg betalte 35 USD per natt, inkludert frokost, bra trådløs nett, og rent og velholdt rom. Veldig hyggelig betjening, spesielt gamlemor som håndterte frokosten. Anbefales.


**) Til stor irritasjon for øvrige europeere og nordamerikanere, som må stå i kø og betale i dyre dommer for sine visum.

Dragebukta i regn og skodde

DRAGEBUKTA: Halong Bay betyr bukta der dragene kommer ned. Her er morraladningen av djunker fyllte med turister på vei ut til dryppsteinsgrotter og dets like.

Et avbrekk fra hektiske Hanoi gikk med til å sjekke ut verdensarvstedet Ha Long Bay.

Bra sted, svalt og fint med god tilgang på fersk sjømat. Fant et ok hotel med et snodig trådløsnett, og nøt noen dager med ok arbeidsforhold med avbrekk der jeg så på folk og natur i området.

STOR HAVN: Halong Bay er en av mange byer ved utløpet av Rødeelva, og er innerst i Tonkin-bukta. Skipstrafikken er med andre ord heftig - men for et naturbakteppe.

Djunke-cruise er det store opplegget i Halong Bay, og man kan ta alt fra enkle lunsj-cruise til cruise over flere dager, der man seiler rundt mellom de fantastiske formasjonene, ser på unik natur og besøker dryppsteinsgrotter og naturparker.

HØLJE: Tropisk regn med torden og avbrekke med yr - det jager til og med de som er kledd for det i ly.

Så ikke med meg - jeg hadde dessverre litt for mye jobb på tapetet. Dessuten tror jeg at det er en en fordel å være flere med på et slikt opplegg. Alle åpninger for å kunne ombestemme meg, kom imdlertid av at jeg sjekket værmeldingen. Dette var ikke det været som jeg ønsket å oppholde meg på sjøen i over flere dager i ukjent farvann.

HØY AKTIVITET: Båttrafikken går på kryss og tvers selv om hovedstrømmen ut er djunkene her.

Men jeg kommer gjerne tilbake til Halong Bay, gjerne med flere på laget.

SOM PERLER PÅ EN SNOR: Ved solnedgang kommer djunkene i stim tilbake til turistkaia.

En kveld ved Hoan Kiem Lake

KJENT: Ungjenter er ungjenter lik overalt.

Jeg vandret en kveld langs bredden av Hoan Kiem Lake i Hanoi.

Denne store byinnsjøen er et yndet sted for bryllupsbilder om morran og allehånde aktiviteter om kvelden.

KLAR FOR MENGDEN: En kioskbetjent gjør klar for kveldsinnrykk.

OTIUM: Et par karer gamle nok til å være krigsveteraner nyter kvelden med feiringsinformasjon i løpe-led i bakgrunnen.

MEDITASJON: Finne stillheten i en by som sjelden sover - det er mulig.

LESEREN: Andre sniker seg til litt lesing:

SELGEREN: Ei dame griller maiskolber og selger dem fortløpende til forbipasserende.

FOR SALG: Det meste frambys for salg - Vietnam er i ferd med å bli hele Asias fabrikk, og noe tilflyter de lokale markedene.

Snuten setter kurs mot Kiwi-land - via Vietnam og Halong Bay

VENTE LITT TIL: Vurderte å dra tilbake til Siem Reap, men gir det et par år til. Han her traff jeg der i fjor. Den frustrerte frosken ville han bytte med kameraet mitt.

Reisen halve kloden rundt går sin skjeve gang i planlegginga. Siden jeg ikke mangler jobb om dagen, og ellers setter av tid til å feire en bror som endelig er blitt sivilisert ingeniør, skjer det hele innimellom alt annet. Jeg rakk også en svipptur til Rognan for å se lillesøskenbarnets nye påbygde hus og Pater Familias nye kårleilighet.

Tid er også grunnen til at jeg ramler innom Hanoi i oktober. Av andre grunner enn selve reisestipendet har jeg en reise til Bangkok i oktober og en retur fra Tokyo. Tiden mellom går over de dagene jeg har visum til NZ.

Jeg måtte derfor legge inn noen dager for å komme ut av denne knipen. Etter å ha vurdert en tur tilbake til Siem Reap og Angkor Wat der jeg var i fjor, eller Laos og Luang Prabang nordafor, fant jeg ut at det var på tide å se Vietnam. Dette landet har gitt vårt kongerike her nord så mange flinke folk, og et besøk i hovedstaden var strengt tatt overmodent.

På grunn av reisetider og priser endte jeg opp med ei drøy uke der - der lesing av advarsler som denne har vært nyttig. Etter å ha vurdert en del sider med erfaringer på nett om Hanoi og verdensarvstedet Halong Bay, så valgte jeg å bo i gamlebyen i Hanoi, og på et hotel med utsikt til bukta i Halong Bay City.

Hvorfor ikke et krus med en djunke? For å være ærlig, de rimelige virker som kvegfrakteskuter og de dyre virker som verdt det dersom det en god anledning. Med andre ord ikke noe for meg, i denne omgangen.

Nå trenger bare alt det andre å falle på plass. For eksempel kunne jeg tenke meg rundt åtte timer ekstra i døgnet, og hadde glatt godtatt åttedagers uke. For en stund.

På den andre sida er det flott motivasjon i døgnjobbinga å vite at dette superåret der så mye har klaffet kan krones med en real tur. Så jeg klager heller ikke.