Et liv på farten andre steder

 

Horseshoe Bay, Stewart Island, New Zealand 2016

Publiseringen på dette nettstedet ble langsomt avsluttet etter bok- og reiseprosjektet vinteren 2012 - 2013.

Men det har ikke betydd at livet som digitalnomade tok slutt. Men publisering av historier og foto har bare funnet andre steder på dette digre nettet.

Status per 2023: 70 land på seks/fem kontinenter besøkt.

Blant annet så ble Bangkok etablert som som base for aktivitet og reise i Asia, Oceania og Zealandia i 2014.

I 2015 var det tid for nesten en måned på farten i vakre Kamerun. Etterfulgt av diverse reiser i jobbsammenheng og jobbprosjekter i hele Amerika fra Canada i nord via Costa Rica til Panama i sør. Høsten 2015 var det tid for en jobbreise i India, Sri Lanka, Burma, Laos, Thailand og Nepal.  

Tidligvinteren det året var det tid for et skriveprosjekt som tok meg tilbake til fantastiske New Zealand, men med base i Dunedin og Stewart Island. Jul og nyttår ble feiret på Vanuatu i Sør-Stillehavet. Det reiseprosjektet ble avsluttet med en jobbreise til Etiopia og Sør-Afrika, der toppen var en gjenvisitt til vakre Malawi våren 2016.

Fra de kuperte høydedragene nord for hovedstaden Lilongwe i Malawi.

Det året ble det også tid til å starte på å få sett mer av Øst-Europa, med Litauen og fantastiske Latvia på vinteren. Rett fra sommer i i sør til vinter i øst var...krevende. Den våren ble det også rom for en rundreise i nordvestlige US, inkludert et besøk til min 49 delstat besøkt, Alaska.

Seinere det året ble det også tid for å avslutte et par jobbprosjekt i Estland og Polen. På høsten ble det en impulstur til New York City sammen med en slektning.

Vinteren 2016-2017 var det endelig tid for å returnere til Viet Nam og Kambodsja og nøste opp gamle venner og etablere noen nye. 

Ei kirke dypt i Country & Western-land, langs Lewis & Clark trail, Washington State, US

Sommeren 2017 var det tid for en tredje jorda rundt-reise. Den tok meg til Krabi og Bangkok i Thailand, Yogjakarta i Indonesia, Siem Reap i Kambodsja, Kuala Lumpur i Malaysia, Seoul i Korea, Tokyo i Japan og endelig Hawaii, som ble min 50. delstat besøkt i US. Retur gikk via en snartur inn i Yellowstone NP og så Reikjavik på vei hjem.

Høsten 2017 var det tid for en rundtur i Kina. Med start i Beijing og et besøk til den berømte Muren, gikk verden via Pinyao videre til den første Keiserbyen Xi'an og deres terrakotta-armé. Så fortsatte vi til Zhangjiajie, via pandaer i Chengdu og et elve-krus på Yangtze-elva fra Chongqing til Yichang.

Fargerike Habana, Cuba.

I 2018 og 2019 var det tid for å prioritere jobb så det var betydlig mindre reiseaktivitet. Et jobbkurs i Cuba i mai var et soleklart høydepunkt. Rakk også en tur til Nord- og Midt-Norge i 2018. Men basen var ofte prosjekter utenlands, så det blei flere måneder i Bangkok og Siem Reap de to årene. Relokaliserte basen til Siem Reap i 2018 etter fire år i Bangkok. 

Punting i mangroveskogen i Mekong-deltaet, Viet Nam.

Høsten 2019 var siste langtur, da jeg tok med to seniorslektninger på en rundreise i Malaysia, gjennom Viet Nam og Kambodsja. En god tur, å være rundt 70 år gammal på reise i Sørøstasia er en komfortabel og sikker sak.

I 2020 og årene etter ble verden rammet av pandemi og kriger, og det har gitt noen rolige reiseår. Men også en mulighet for å gå gjennom og publiserte fotografier og tekster i omfang.

For den som vil ha reiseskildringer fra verden rundt gjennom femten år, kan lese dem på Notes from a Small World. 

Et norsk nettsted om Kambodsja kan leses her. 

Den som vil lese mer om å reise og leve i Asia, kan sjekke ut denne riggen.

Om norske betraktninger om dette og hint,  ispedd litt reiseinnslag finner dem her.

Fotografier uten så veldig mye tekst legges ut på Flickr.

Jeg mikromelder under en blå sky etter at blåfuggel-stedet ble et ubehagelig og uetterettelig rotete sted.

"Klar?" - fra Kathmandu, Nepal.

 

Litt mer om prosjektet

MIN FAVORITTRESTAURANT: Riverview i Christchurch har vært min definitive favoritt som lokalrestaurant der. Jeg er spent på hvordan den taklet jobrdskjelvene.

Målet med denne bloggen er å fortelle mer om høstens neste store prosjekt. Det jeg forbereder er altså et prosjekt som innebærer en reise halve jorda rundt, der selve reisingen er finansiert med et stipend fra NJ.

Et reisestipend fra NJ er ikke en betalt feriereise - jeg har søkt om og fått det tildelt betinget av at jeg skal gjennomføre et jobbprosjekt. Vitsingen om mannen som kjøpte seg påhengsmotor til båten, og reiste i årevis uten å rapportere om bruken av reisestipendet, er en gammel vandrehistorie. Nå er faktisk stipendet ikke bare fulgt opp av NJ, men også av skattemyndighetene i Norge. De kontrollerer og dersom stipendet ikke brukes til noe faglig jobbrelevant, blir det faktisk behandlet som og skattlagt som inntekt.

Heldigvis oppfyller prosjektet begge krav. Det jeg skal se nærmere på, er hvordan et samfunn med rundt fire millioner innbyggere, med et aktivt demokrati, utbygd velferdsstat, utdannet befolkning og et teknologisk nivå i tetsjiktet takler katastrofer. Det er et par-tre-fire slike land i verden, og et av dem er New Zealand. Jeg tror resultatet interesserer land som ligner.

Trusselen fra Stillehavet

Forskjellen mellom New Zealand og mer nærliggende eksempler av slike stater, er at deres trusler kommer fra andre naturkilder. Øyene ligger nær "Ring of Fire", kontinentalplategrensene som kretser rundt hele Stillehavet. Med andre ord er jordskjelv, vulkaner og tsunamier en reell trussel.

Min favorittby i New Zealand, Christchurch, største by og hovedstad på Sørøya i New Zealand, ble rammet av to kraftige jordskjelv på under et år. Det sier seg selv at basen for oppholdet blir der. Myndighetene i by og land fikk seg et sjokk og beredskapen fikk seg en drylert av de store i begge tilfeller, og kritikken har vært hard.

Forberedt på den neste store

Hvor seriøst landet er med hensyn til hva som kan skje, er forøvrig illustrert av i denne artikkelen fra en av hovedstadsavisene. Wellington, en konstruert hovedstad som utmerker seg med å være noe av det kjedeligste jeg har opplevd i New Zealand, (men langt fra så kjip og heslig som Canberra i Australia), har rundt 100 000 som drar ut og inn av byen daglig. En av journalistene der gir et svakt rystende innblikk i  hvordan man kan komme seg ut om veier og kollektivtrafikk har brutt sammen etter et stort skjelv.

Lykken er fem

Å finne ut mer og finne historier verdt å fortelle fra et slikt samfunn er målet for prosjektet. Det er med andre ord ingen avslappingstur - snarere burde jeg sikkert vært der lenger om penga strakk til.

Men det gjør de ikke. På den andre sida har jeg besøkt Kiwi-øyene fire ganger allerede. Jeg har fått "turistet" fra meg - og anbefaler forøvrig alle lesere til å inkludere dette vakre landet i sine reiseplaner.

Spoiler-alert: Dersom du syntes landet som ble presentert i Ringenes Herre-filmene, spesielt del to, så underkommuniserer den hvor flott land og landskap er. Just sayin'...