Et liv på farten andre steder

 

Horseshoe Bay, Stewart Island, New Zealand 2016

Publiseringen på dette nettstedet ble langsomt avsluttet etter bok- og reiseprosjektet vinteren 2012 - 2013.

Men det har ikke betydd at livet som digitalnomade tok slutt. Men publisering av historier og foto har bare funnet andre steder på dette digre nettet.

Status per 2023: 70 land på seks/fem kontinenter besøkt.

Blant annet så ble Bangkok etablert som som base for aktivitet og reise i Asia, Oceania og Zealandia i 2014.

I 2015 var det tid for nesten en måned på farten i vakre Kamerun. Etterfulgt av diverse reiser i jobbsammenheng og jobbprosjekter i hele Amerika fra Canada i nord via Costa Rica til Panama i sør. Høsten 2015 var det tid for en jobbreise i India, Sri Lanka, Burma, Laos, Thailand og Nepal.  

Tidligvinteren det året var det tid for et skriveprosjekt som tok meg tilbake til fantastiske New Zealand, men med base i Dunedin og Stewart Island. Jul og nyttår ble feiret på Vanuatu i Sør-Stillehavet. Det reiseprosjektet ble avsluttet med en jobbreise til Etiopia og Sør-Afrika, der toppen var en gjenvisitt til vakre Malawi våren 2016.

Fra de kuperte høydedragene nord for hovedstaden Lilongwe i Malawi.

Det året ble det også tid til å starte på å få sett mer av Øst-Europa, med Litauen og fantastiske Latvia på vinteren. Rett fra sommer i i sør til vinter i øst var...krevende. Den våren ble det også rom for en rundreise i nordvestlige US, inkludert et besøk til min 49 delstat besøkt, Alaska.

Seinere det året ble det også tid for å avslutte et par jobbprosjekt i Estland og Polen. På høsten ble det en impulstur til New York City sammen med en slektning.

Vinteren 2016-2017 var det endelig tid for å returnere til Viet Nam og Kambodsja og nøste opp gamle venner og etablere noen nye. 

Ei kirke dypt i Country & Western-land, langs Lewis & Clark trail, Washington State, US

Sommeren 2017 var det tid for en tredje jorda rundt-reise. Den tok meg til Krabi og Bangkok i Thailand, Yogjakarta i Indonesia, Siem Reap i Kambodsja, Kuala Lumpur i Malaysia, Seoul i Korea, Tokyo i Japan og endelig Hawaii, som ble min 50. delstat besøkt i US. Retur gikk via en snartur inn i Yellowstone NP og så Reikjavik på vei hjem.

Høsten 2017 var det tid for en rundtur i Kina. Med start i Beijing og et besøk til den berømte Muren, gikk verden via Pinyao videre til den første Keiserbyen Xi'an og deres terrakotta-armé. Så fortsatte vi til Zhangjiajie, via pandaer i Chengdu og et elve-krus på Yangtze-elva fra Chongqing til Yichang.

Fargerike Habana, Cuba.

I 2018 og 2019 var det tid for å prioritere jobb så det var betydlig mindre reiseaktivitet. Et jobbkurs i Cuba i mai var et soleklart høydepunkt. Rakk også en tur til Nord- og Midt-Norge i 2018. Men basen var ofte prosjekter utenlands, så det blei flere måneder i Bangkok og Siem Reap de to årene. Relokaliserte basen til Siem Reap i 2018 etter fire år i Bangkok. 

Punting i mangroveskogen i Mekong-deltaet, Viet Nam.

Høsten 2019 var siste langtur, da jeg tok med to seniorslektninger på en rundreise i Malaysia, gjennom Viet Nam og Kambodsja. En god tur, å være rundt 70 år gammal på reise i Sørøstasia er en komfortabel og sikker sak.

I 2020 og årene etter ble verden rammet av pandemi og kriger, og det har gitt noen rolige reiseår. Men også en mulighet for å gå gjennom og publiserte fotografier og tekster i omfang.

For den som vil ha reiseskildringer fra verden rundt gjennom femten år, kan lese dem på Notes from a Small World. 

Et norsk nettsted om Kambodsja kan leses her. 

Den som vil lese mer om å reise og leve i Asia, kan sjekke ut denne riggen.

Om norske betraktninger om dette og hint,  ispedd litt reiseinnslag finner dem her.

Fotografier uten så veldig mye tekst legges ut på Flickr.

Jeg mikromelder under en blå sky etter at blåfuggel-stedet ble et ubehagelig og uetterettelig rotete sted.

"Klar?" - fra Kathmandu, Nepal.

 

Folk og handlere i Bangkok

FARGERIKT: Det myldres, akkederes og tilbys et utall varer i Patpong på kveldstid.

Det er noe med et sted som Bangkok - det er et nav, og der det er nav, er det også utveksling og handel. Så selv om jeg denne gangen ikke hadde noen store kjøpsplaner - det er fullt nok i baggen som det er - så må man ut og kikke litt. Greit nok, det var et par småting jeg faktisk må til Bangkok for å handle. I tillegg erkjente jeg at et par ting jeg hadde lagt igjen, faktisk var nødvendig lll.

Hva kjøpes i Bangkok? Det er enklere å spørre hva som ikke selges her. Skiutstyr er det eneste jeg finner på. Ellers vil den smarte reisende som regel dra hit med så tom koffert som mulig. Det meste er lavt priset, og av og til kan man gjøre kupp.

Elektrosaker

Jeg trengte et par ting til videokameraet, og endte opp med å  stikke innom MBK-senteret ved National Stadium på BTS-linja. Der og AV Camera nede ved elva er stedene jeg finner de beste kjøpene i Bangkok. Det er ikke fordi alt et billig, i motsetning til elektromarkedene i Hong Kong eller B&H i New York. Nyere ting koster om lag det samme som i Norge. Men dersom det har vært i salg en stund, er det mulig å gjøre kupp både med objektiver og blitser. Batterier, originale, er av og til også billige, men man må sjekke om de er ekte vare.

MBK er forøvrig en gigant som selger alt mulig rart, har mange greie spisesteder og betjeningen kan som regel tilstrekkelig med engelsk. Smil og spør, eller smil og si nei er min taktikk for å komme gjennom stedet uten å bli helt sprø.

Kveldstur til bråket

Ellers legger jeg gjerne en kveldstur innom turistfella Patpong kveldsmarked. Ikke fordi det nødvendigvis er så mye nytt eller billig der i forhold til for eksempel gatehandlerne langs Sukhumvit Road. Men det er et sabla liv, og det finnes av og til ting der som jeg aldri har sett før. Jeg finner også av og til mer spesielle ting og gaver, og en del av moroa er pruting og prating. Etter hvert som det er ryddet opp kjønnsindustrien i byen, er det også renere og færre gateprostituerte, men det er fortsatt en og annen nattklubb som tilbyr lettkledde og halvnakne jenter.

Jeg noterte meg også at når jeg går nedover langs bodene, så dukker det opp noen som tilbyr bilder av jenter stort sett uten klær i det hele tatt. Når jeg sier nei, ser jeg at neste i rekka behendig snur blokka og tilbyr bilder av nakne gutter. Det er sånn at man bare venter på at noen tilbyr et innføringskurs i foundations og et apple-produkt på tilbud for at huset skal være fullt.

I Paatpong gjelder regelen for å jakte orker: Beveg deg raskt, og reis så lett som mulig. Lommetjueriene er mange, og trengselen er stor.

Dit thaiene går

Jeg har imidlertid i de siste årene lagt inn et besøk på et sted som ikke er så tuistinfisert. Kjøpesenteret Seacon Square ligger mellom sentrum og hovedflyplassen, og er der thaiene og de andre asiatene går. Dermed blir det litt mer stirring, men mye mindre mas. Og man blir litt overrasket selv når man ser en europeer eller afrikaner rage over mylderet.

Jeg ser som regel innom det enorme markedet de har av it-saker og mobil-saker, fordi det gir et innblikk i hva som er på gang i denne delen av bransjen som tross alt er en del av det jeg jobber med til daglig. I tillegg nyter jeg å få gå i fred i og langs butikkene. Dette skyldes nok at selv om de fleste her snakker en type thai-engelsk (om lag som Jagland-engelsk, bare mindre pinlig), så er de mer sky når det kommer til å bruke det enn de mer pågående selgerne i de mer turistinfiserte sentrene.

Jeg endte heldigvis opp med kjøp av en nyttig sak som skal få kjørt seg i Vietnam til uka. Rapport kommer.

RYDDET OPP: Det klassiske smauet der Patpong-markedet har sitt senter er blitt ryddet opp i og rundt. Nå strekker bodene seg nedover langs gata på begge siden av dette sentrale området.

Hello Bangkok...

MANGFOLDET: Kveldsbildet gir et hint av Bangkok.

...my old friend, I come to visit you again...

Temmelig fritt etter Simon and Garfunkel der, men det er en åpenbar  likhet. Det er få steder som er så enkel å komme til - og reise videre fra - enn Bangkok i Thailand. Selv har jeg brukt byen flere ganger tidligere som nav for reiser videre, både til resten av sentral og Øst-Asia, og til Stillehavet og Oseania.

Og det er ikke til å komme forbi at det er en loddrett hyggelig by å besøke. Thaiene er blant de tre hyggeligste folka jeg har møtt (de to andre er Khmerer og Kiwier), og Bangkok er en pulserende fargerik dypt medrivende malstrøm av farger, folk, smak og lukter.

Akklimatisering

Jeg legger gjerne inn en overnatting eller to her for å akklimatisere meg og redusere jetlaggen når jeg skifter 10-12 tidssoner i en reise. 

Dette er også strengt tatt startpunktet for selve reiseprosjektet, men det skal ei drøy ukes "sidesprang" til før jeg drar videre til det ordinære prosjektmålet New Zealand. 

SUKHUMVIT ROAD: Som alle sentrale gater i Bangkok er det handel som er liv og livsstil.

Denne gangen har jeg valgt et hotell vest i Sukhumvit. Jeg har sett bydelen fra luftbanen BTS som går langs Sukhumvit Road, og etter en tabbe forrige gang jeg bestilte hotell i Bangkok, var jeg fast bestemt å finne et hotell som lå nært en BTS eller MTS (t-bane).

Oppgradert

Jeg aner ikke helt hvordan jeg gjør det, men denne gangen klarte jeg å prate med resepsjonisten så lenge om hva som er lurt å se i Bangkok når man har sett mye før, at jeg fikk oppgradert rommet til en liten leilighet. Noe som innebærer to rom med kjøkken, bad, trådløst Internett og walk-in-closet . Helt OK til 320 kroner natta.

Dagene her skal gå med til å oppsummere hvordan jeg ligger an, følge opp noen saker som jeg ikke fikk lukket helt før jeg dro, og pakke om litt. I tillegg er det noen småting som skal kjøpes, som jeg veit at jeg bare får tak i her i Bangkok.

Og til uka går turen østover.

MALSTRØMMEN: Gateliv i Bangkok er et rykende kaos av folk og biler. tuk-tuk, handel, farger og lukter.

Motivasjoner for langturing

Det er et styr uten like å forberede en stipendfinansiert reise på moderat budsjett men med maksimale planer. Oppsiden er at for meg er både reisen og ankomststed målet med å ferdes.

Men motivasjonen er i orden. For eksempel denne her.

Jeg kan jo heller ikke gjøre det enkelt for meg. Gjennom et par av de andre mange lykketreff her i livet, har jeg klart å komme meg på rimeligste vis til Bangkok, og via et annet kommer jeg meg på rimeligste vis fra Tokyo. Utfordringen er å sjonglere visa-tiden jeg har i New Zealand med hvilke andre mål underveis som kan støtte prosjektet - direkte eller indirekte.

Det er ikke bare enkelt. Jeg mener, jeg har hele Asia og halve Stillehavet å velge i. Det er seriøse mengder, eeeh, vann sjølsagt, men også en del land. Puha!

Inntil alt blir klarere, tune in ved høve - her kommer jeg plutselig tilbake med oppdateringer.

Sitatet er hentet fra Mahatma Gandhi og publisert her.

Reiseprosjekt på gang

Planlegger reise der krumtappen er vakre New Zealand - som dette bildet fra Bay of Plenty er hentet fra.

For den som lurer på hva som er høyst på agendaen et par måneder fram i tid, er det endelig tid for meg å gjennomføre et lengre reiseprosjekt. Jeg har fått et stipend fra NJ, som finansierer reisen og deler av oppholdet. Hovedparten av prosjektet er i New Zealand. Dette er et land jeg allerede har besøkt fire ganger, så turistfasen er definitivt over. Denne gangen har jeg fått muligheten til å være der over lenger tid og bli bedre kjent med samfunn og folk.

En urliten rundtur

Jeg legger likevel opp til å nytte muligheten dette gir meg til å se nærmere på andre deler av Asia. Av ulike grunner starter jeg denne gangen i Bangkok, og nå er det klart at jeg slutter med å besøke Tokyo. Detaljene mellom de to stedene er det jeg driver med på kvelds og nattestid for tiden - dagen går med til å jobbe med saker for eksisterende kunder.

Fønix-byen

Et mål er selvsagt Christchurch sørøyas hovedstad.

Denne byen, som var den første byen i New Zealand jeg besøkte for fjorten år sia, er fortsatt min favoritt. De ble rammet av to kraftige jordskjelv på under ni måneder. I lenka er planene for gjenoppbygging visuelt og spennende framstilt. Jeg gleder meg til å se hva de gjør, og gruer meg som en hund til å se skadene.

Men jeg ser også fram til å se igjen landskapet, som dette ved kysten ved Dunedin.

Se dyr og spise god mat og nyte god drikke. Nasjonaldyret er sau, og 3,7 millioner innbyggere deler land med rundt 40 millioner sau. Sier ryktene. Legg til grønsaker og frukt uten sprøytemidler, og øl og vin ditto. Fisk og skalldyr fra Tasman- og Stillehavet. Yummie!

Dyrelivet, spesielt fuglene, er en helt sentral del av Kiwi-landet - oppkalt etter den nest mest spesielle fuglen i landet. Den mest spesielle er Kakapo-en. Min favoritt er likevel denne Kea-en, fjellpapegøyen som også går under navnet "clown of the mountains".

Og ikke minst, noen av de hyggeligste folka jeg noensinne har møtt her på kloden, med bare den beste humoren.