En førjulstur i kjent og ukjent

TASMANHAVET: Sola går ned over Hokitika, der en hund leker lykkelig i strandkanten.

  - De som besøker Queenstown og deretter kommer til oss, trives bedre her. Wanaka vokser. Min B&B-vertinne i fjellandsbyen Wanaka er en av mange som har flyttet dit for å nyte bedre vær og gode vekstmuligheter. Hun og mannen har flyttet hit fra Invercargill. Det er den sørligste byen i New Zealand, har skotsk navn og ser ut som en prærieby i US, rent bortsett fra at alt det grønne varsler om mye vær. Vått vær. B&B-verten driver med eiendomsmegling, og mener han gjør det bra. Ut fra nye hus, tror jeg han har rett.

VULKANEN: En sein, grå ettermiddag over Banks Peninsula.

 
Jeg har et avbrekk fra Christchurch, der jeg har holdt meg i november. En liten runde gjenstår for at jeg kan si at jeg har reist rundt hele Sørøya.

Det betyr en start i Banks Peninsula, halvøya formet etter en utdødd vulkan med flere naturlige havner, den franske havnebyen Akaroa, Okains Bay og flere steder verdt å se med fryktelige, spektakulære veier.

Neste mål er Wanaka, som ligger rett nord for Queenstown i fjellene der de mest spektakulære fjellscenene i Ringenes Herre og Hobbiten er spilt inn.

I fjellet er passet ned til Vestkysten nord for Fiordland og til området ved Haast. Planen var å se en av breene, Franz Josef var favoritten, men skodda lå tjukk og var bare avbrutt av regn.

Jeg dro til videre til Hokitika, som er en av mange gruvebyer som vokste opp i den serien av forskjellige rush som brakte folk til denne regionen. I dag en turistby som også er kjetfor sine store fangster av Whitebait, en familie av små fisker som er noe av en smakfull spesialitet, gjerne servert i en omelett med et sett friske sitroner.

Etter noen dager med skriving og vandring langs stranda der, var det på tide å sette kurs nordover, til Greymouth og videre i det nordlige fjellpasset tilbake til østkysten og Kaikoura, den hyggelige turistfella som har så mye å by på at turistene er ignorerbare.

Etter det var det på tide å sette kurs tilbake til basen i Christchurch. Nå gjenstår det bare å se nærmere på noen av de bitene jeg for forbi. Det beste med å ha sette hele Sørøya, er å vite at det er mye mer å se og oppleve i dette landet så likt og ulikt mitt eget.

 RUNDTUR: Dette er den turen som dekker de delene av Sørøya jeg ikke hadde besøkt før.

Mangfoldig liv i den gamle vulkanen

BUKT MED HAVNER: Halvøya som deler Bankshalvøya smykker landskapet - to havner er helt naturlige, og ga rom for flere hvalfangsstasjoner i forrige årtusen.

Etter noen måneder med kontinuerlig jobbing tok jeg halvannen dag fri,.og dro til den gamle, utdødde vulkanen som nå er kjent som Bankshalvøya. eller Bank's Peninsula som opprinnelig ble kalt Bank's Island av kaptein James Cook i 1769. Denne halvøya ligger rett sørvest for Christchurch, og ser ut slik velhevet kake ikke skal på avstand.

FJELLDRAG: Sørover er det flere fjelltopper.

 Kjøreturen til den største landsbyen Akaroa tar en time, og landskapet er slående.

LANDBRUKSLAND: Den rike jorda er grunnlag for et mangeartet landbruk - som denne saueinnhegningen.

Kjøreturen til den største landsbyen Akaroa tar en time, og landskapet er slående.

SMÅBUKTER: Nordover er høydene lavere og de små buktene har bedre ly- flere av dem er bebodde og turistmål.

Søndagsmorgen dro jeg en tur til Okain-bukta nord på halvøya, og tråkket rundt etter fugl og noen sauer på stranda. Denne dagen sat også foreløpig sesongrekord for varme i Christchurch-området, med over 30 grader i sola. Puha!

OKAINS BAY: Denne bukta har blant annet en laaaang sandstrand og et museum. Her har jeg funnet spor etter norske hvalfangere.

ÅRSLAM: Selv ikke her sør kan de kalles nyfødte i desember.

MULIGHETER: I et vindskjul har et svalepar funnet det opportunt å anlegge rede. Eggene er omlag to klinkekuler store.

VÆRVARIASJON: Våren her sør innebærer temperaturvariasjoner på femten grader over et døgn. Lørdagen var kald, med rundt femten grader.

Men, noen må gjørra dette også...