Tilbake til Christchurch

VEL ANVENDT OMVEI: Fra nedkjøringen til Christchurch fra Arthurs Pass.

Etter noen uke med vel anvendt omvei, er jeg endelig på pass i Christchurch. Dette var byen jeg så for første gang for fjorten år siden og falt fullstendig for.

Siden da har byen blitt rammet av to nokså kraftige jordskjelv, og denne glede seg/grue seg-kjensla blir sterkere etterhvert som jeg nærmer byen sørvestfra.

For dere som har vært i Christchurch, også sammen med meg, så er meldingen: Det ser ikke så ille ut. Den som kaller det en "krigssone", har ikke vært i en krigsrammet by.

MEN veiene er vaskebrett, omkjøringene er mange og komplekse, køene er uforståelige og oppbyggingen har knapt nok startet siden oppryddingen fortsatt ikke er ferdig. Det som er påbegynt, ser lovende ut. Men mer om det seinere.

Klovnerier på veien


Jeg har brukt ettermiddagen til å kjøre fra Greymouth på vestkysten via kjente Arthurs Pass. Der stoppet jeg for å underholdes av Kea-ene og vandre litt i unge fjell og se drinkmikseren til F**den sjæl.

FJELLKLOVNERIER: Kea-en, fjellpapegøyen unik for New Zealand, viser hvorfor den kalles "Clown of the Mountains" med et dansseshow på sidespeilet på bilen. Min :-).

Arthurs Pass er en nydelig fjellovergang med et gripende landskap. Bildet på toppen er derfra. Når jeg får tid, kommer det flere bilder i ny post. Men det er moro, først må litt jobb leveres.

For de kartinteresserte

Dette er fjerde store biltur i New Zealand. Jeg vil si at dekningen av landet er blitt rimelig god. Ei nederlender jeg snakket med i Rotorua (og som fikk  reisetips (!) for Sørøya) fortalte at kiwiene er som fuglene de er oppkalt etter: De ser ikke mye av resten av landet.*)

Under halvparten av kiwiene på Nordøya har sett Sørøya, og bare en litt høyere andel gjelder for kiwiene på Sørøya som har sett Nordøya. Ei uke etterpå ble det poengtert i morra-tv på allmennkringkasteren NZ TV One.

PÅ TUR FOR FEMTE GANG: New Zealand er en glede å reise til og rundt.

*) Det minner meg litt om forholdet jeg har til USA. Den gjennomsnittlige innbygger der har har vært i seks delstater (Newsweek februar 2004). Jeg har besøkt 43. Mulig det er litt i ryktene om at jeg liker å være på farten?

Endringer i kontinentalplatene er på gang

UNGE FJELL: Fjellene i New Zealand, her fra Fiordlands sørvest på Sørøya, er unge fjell. De ble skapt av kontinentalplater som kræsjet for 10-15 millioner år siden.

En av hovedmålene med årets største reiseprosjekt er å se nærmere på hva som skjer i land med et visst teknologisk nivå som utsettes for store katastrofer.

At dette ikke kommer til å bli mindre aktuelt, bekreftes i denne reportasjen om Kontinentalplate på vei til  å sprekke  i vitenskapseksjonen til NRK.

En av fordelene med yrkesvalg som mine er at de definitivt sørger for at det sjelden er tid til å kjede seg. Til og med når vi får stipend er det ikke for å slappe av. Heldigvis.

Jeg kommer til å dra videre til Filippinene og Japan etter oppholdet i New Zealand. Begge er midt i smørøyet for endringene i området. Japan ble til og med hardt rammet av tsunami og jordskjelv så seint som i fjor vår.

Litt mer om prosjektet

MIN FAVORITTRESTAURANT: Riverview i Christchurch har vært min definitive favoritt som lokalrestaurant der. Jeg er spent på hvordan den taklet jobrdskjelvene.

Målet med denne bloggen er å fortelle mer om høstens neste store prosjekt. Det jeg forbereder er altså et prosjekt som innebærer en reise halve jorda rundt, der selve reisingen er finansiert med et stipend fra NJ.

Et reisestipend fra NJ er ikke en betalt feriereise - jeg har søkt om og fått det tildelt betinget av at jeg skal gjennomføre et jobbprosjekt. Vitsingen om mannen som kjøpte seg påhengsmotor til båten, og reiste i årevis uten å rapportere om bruken av reisestipendet, er en gammel vandrehistorie. Nå er faktisk stipendet ikke bare fulgt opp av NJ, men også av skattemyndighetene i Norge. De kontrollerer og dersom stipendet ikke brukes til noe faglig jobbrelevant, blir det faktisk behandlet som og skattlagt som inntekt.

Heldigvis oppfyller prosjektet begge krav. Det jeg skal se nærmere på, er hvordan et samfunn med rundt fire millioner innbyggere, med et aktivt demokrati, utbygd velferdsstat, utdannet befolkning og et teknologisk nivå i tetsjiktet takler katastrofer. Det er et par-tre-fire slike land i verden, og et av dem er New Zealand. Jeg tror resultatet interesserer land som ligner.

Trusselen fra Stillehavet

Forskjellen mellom New Zealand og mer nærliggende eksempler av slike stater, er at deres trusler kommer fra andre naturkilder. Øyene ligger nær "Ring of Fire", kontinentalplategrensene som kretser rundt hele Stillehavet. Med andre ord er jordskjelv, vulkaner og tsunamier en reell trussel.

Min favorittby i New Zealand, Christchurch, største by og hovedstad på Sørøya i New Zealand, ble rammet av to kraftige jordskjelv på under et år. Det sier seg selv at basen for oppholdet blir der. Myndighetene i by og land fikk seg et sjokk og beredskapen fikk seg en drylert av de store i begge tilfeller, og kritikken har vært hard.

Forberedt på den neste store

Hvor seriøst landet er med hensyn til hva som kan skje, er forøvrig illustrert av i denne artikkelen fra en av hovedstadsavisene. Wellington, en konstruert hovedstad som utmerker seg med å være noe av det kjedeligste jeg har opplevd i New Zealand, (men langt fra så kjip og heslig som Canberra i Australia), har rundt 100 000 som drar ut og inn av byen daglig. En av journalistene der gir et svakt rystende innblikk i  hvordan man kan komme seg ut om veier og kollektivtrafikk har brutt sammen etter et stort skjelv.

Lykken er fem

Å finne ut mer og finne historier verdt å fortelle fra et slikt samfunn er målet for prosjektet. Det er med andre ord ingen avslappingstur - snarere burde jeg sikkert vært der lenger om penga strakk til.

Men det gjør de ikke. På den andre sida har jeg besøkt Kiwi-øyene fire ganger allerede. Jeg har fått "turistet" fra meg - og anbefaler forøvrig alle lesere til å inkludere dette vakre landet i sine reiseplaner.

Spoiler-alert: Dersom du syntes landet som ble presentert i Ringenes Herre-filmene, spesielt del to, så underkommuniserer den hvor flott land og landskap er. Just sayin'...