Et liv på farten andre steder

 

Horseshoe Bay, Stewart Island, New Zealand 2016

Publiseringen på dette nettstedet ble langsomt avsluttet etter bok- og reiseprosjektet vinteren 2012 - 2013.

Men det har ikke betydd at livet som digitalnomade tok slutt. Men publisering av historier og foto har bare funnet andre steder på dette digre nettet.

Status per 2023: 70 land på seks/fem kontinenter besøkt.

Blant annet så ble Bangkok etablert som som base for aktivitet og reise i Asia, Oceania og Zealandia i 2014.

I 2015 var det tid for nesten en måned på farten i vakre Kamerun. Etterfulgt av diverse reiser i jobbsammenheng og jobbprosjekter i hele Amerika fra Canada i nord via Costa Rica til Panama i sør. Høsten 2015 var det tid for en jobbreise i India, Sri Lanka, Burma, Laos, Thailand og Nepal.  

Tidligvinteren det året var det tid for et skriveprosjekt som tok meg tilbake til fantastiske New Zealand, men med base i Dunedin og Stewart Island. Jul og nyttår ble feiret på Vanuatu i Sør-Stillehavet. Det reiseprosjektet ble avsluttet med en jobbreise til Etiopia og Sør-Afrika, der toppen var en gjenvisitt til vakre Malawi våren 2016.

Fra de kuperte høydedragene nord for hovedstaden Lilongwe i Malawi.

Det året ble det også tid til å starte på å få sett mer av Øst-Europa, med Litauen og fantastiske Latvia på vinteren. Rett fra sommer i i sør til vinter i øst var...krevende. Den våren ble det også rom for en rundreise i nordvestlige US, inkludert et besøk til min 49 delstat besøkt, Alaska.

Seinere det året ble det også tid for å avslutte et par jobbprosjekt i Estland og Polen. På høsten ble det en impulstur til New York City sammen med en slektning.

Vinteren 2016-2017 var det endelig tid for å returnere til Viet Nam og Kambodsja og nøste opp gamle venner og etablere noen nye. 

Ei kirke dypt i Country & Western-land, langs Lewis & Clark trail, Washington State, US

Sommeren 2017 var det tid for en tredje jorda rundt-reise. Den tok meg til Krabi og Bangkok i Thailand, Yogjakarta i Indonesia, Siem Reap i Kambodsja, Kuala Lumpur i Malaysia, Seoul i Korea, Tokyo i Japan og endelig Hawaii, som ble min 50. delstat besøkt i US. Retur gikk via en snartur inn i Yellowstone NP og så Reikjavik på vei hjem.

Høsten 2017 var det tid for en rundtur i Kina. Med start i Beijing og et besøk til den berømte Muren, gikk verden via Pinyao videre til den første Keiserbyen Xi'an og deres terrakotta-armé. Så fortsatte vi til Zhangjiajie, via pandaer i Chengdu og et elve-krus på Yangtze-elva fra Chongqing til Yichang.

Fargerike Habana, Cuba.

I 2018 og 2019 var det tid for å prioritere jobb så det var betydlig mindre reiseaktivitet. Et jobbkurs i Cuba i mai var et soleklart høydepunkt. Rakk også en tur til Nord- og Midt-Norge i 2018. Men basen var ofte prosjekter utenlands, så det blei flere måneder i Bangkok og Siem Reap de to årene. Relokaliserte basen til Siem Reap i 2018 etter fire år i Bangkok. 

Punting i mangroveskogen i Mekong-deltaet, Viet Nam.

Høsten 2019 var siste langtur, da jeg tok med to seniorslektninger på en rundreise i Malaysia, gjennom Viet Nam og Kambodsja. En god tur, å være rundt 70 år gammal på reise i Sørøstasia er en komfortabel og sikker sak.

I 2020 og årene etter ble verden rammet av pandemi og kriger, og det har gitt noen rolige reiseår. Men også en mulighet for å gå gjennom og publiserte fotografier og tekster i omfang.

For den som vil ha reiseskildringer fra verden rundt gjennom femten år, kan lese dem på Notes from a Small World. 

Et norsk nettsted om Kambodsja kan leses her. 

Den som vil lese mer om å reise og leve i Asia, kan sjekke ut denne riggen.

Om norske betraktninger om dette og hint,  ispedd litt reiseinnslag finner dem her.

Fotografier uten så veldig mye tekst legges ut på Flickr.

Jeg mikromelder under en blå sky etter at blåfuggel-stedet ble et ubehagelig og uetterettelig rotete sted.

"Klar?" - fra Kathmandu, Nepal.

 

Chinatown, Manila

På vei hjemover til Norge igjen tar jeg en liten stopp i Filippinene, i hovedstaden Manila. Jeg har valgt meg et hotell i Binondo, som er verdens eldste kinakvartal, etablert i 1594.

Hotel Ramada er spiller nytt, og er et typisk symbol på hva som skjer i Filippinene. Det er en kraftig vekst med mye forandringer, som en følge av at landet er blitt målet for tjenesteutsetting fra land som India og Kina. Arbeidskraft og levekostnader er lave, og den viktige elektroniske infrastrukturen er moderne.

Men biltrafikken er håpløs, med lite koordinert kollektivtransport, null utslippskontroll og privatbiler har status som suksess-symbol.

Valgene for å komme seg rundt involverer også disse hestedrosjene trekt av ponnier.

Det er varianter av denne over hele Asia, slik er den Filippinske varianten av Tuk-tuk-en. Som familietransport kan den brukes kreativt. Og ungene i Manila er som unger overalt ellers, ser de et fotoapparat skal det smiles.

En valp tar hundevakta over drikkevaresalget. Den tigger ikke - mye.

Som stor t-skjortefabrikant er det utsalg overalt. Spesialiteten for disse sjappene er at de gjerne tilbyr tilpasset trykk av motiver og tekst på forsiden. Det som tar tid, er å finne noen som selger europeiske størrelser - her er det mye tilpasset lokalbefolkningen som er et hode eller to kortere og om lag halvparten så brede...

Disse relativt fargerike minibussene fungerer som en type supertaxi, som plukker opp folk til de er fulle (minibussene, altså) og kjører i retning de fleste passasjene vil. Passasjerene hopper av når de er i nærheten av målet, som kan være risky når det betyr at de stopper i et kryss.

Smugene og fortauene er tilpasset lokalbefolkningen perfekt. 

Den lokale tuk-tuk/rickshawn er ikke bare motordrevet. Vanlige sykkeldrevne er også vanlig, og gjerne de som tilbyr turistene transport. Morsomt, men ikke alltid like helsesamt i en by der eksosen ligger tjukk.

Jeg tar disse bildene med en Nikon 1 J1. Disse mini-kameraene til Nikon har ultrarask fokus, elektronisk lukker (de er stille), skarp optikk og lite format. Det gjør det enkelt å ta gode bilder uten å vekke for mye oppmerksomhet, spesielt av den uønskete sorten. Som gatefotoapparat er det helt fantastisk. Resultatet er tilnærmet speilreflekskvalitet, med formatet til et lommekamera.