Et liv på farten andre steder

 

Horseshoe Bay, Stewart Island, New Zealand 2016

Publiseringen på dette nettstedet ble langsomt avsluttet etter bok- og reiseprosjektet vinteren 2012 - 2013.

Men det har ikke betydd at livet som digitalnomade tok slutt. Men publisering av historier og foto har bare funnet andre steder på dette digre nettet.

Status per 2023: 70 land på seks/fem kontinenter besøkt.

Blant annet så ble Bangkok etablert som som base for aktivitet og reise i Asia, Oceania og Zealandia i 2014.

I 2015 var det tid for nesten en måned på farten i vakre Kamerun. Etterfulgt av diverse reiser i jobbsammenheng og jobbprosjekter i hele Amerika fra Canada i nord via Costa Rica til Panama i sør. Høsten 2015 var det tid for en jobbreise i India, Sri Lanka, Burma, Laos, Thailand og Nepal.  

Tidligvinteren det året var det tid for et skriveprosjekt som tok meg tilbake til fantastiske New Zealand, men med base i Dunedin og Stewart Island. Jul og nyttår ble feiret på Vanuatu i Sør-Stillehavet. Det reiseprosjektet ble avsluttet med en jobbreise til Etiopia og Sør-Afrika, der toppen var en gjenvisitt til vakre Malawi våren 2016.

Fra de kuperte høydedragene nord for hovedstaden Lilongwe i Malawi.

Det året ble det også tid til å starte på å få sett mer av Øst-Europa, med Litauen og fantastiske Latvia på vinteren. Rett fra sommer i i sør til vinter i øst var...krevende. Den våren ble det også rom for en rundreise i nordvestlige US, inkludert et besøk til min 49 delstat besøkt, Alaska.

Seinere det året ble det også tid for å avslutte et par jobbprosjekt i Estland og Polen. På høsten ble det en impulstur til New York City sammen med en slektning.

Vinteren 2016-2017 var det endelig tid for å returnere til Viet Nam og Kambodsja og nøste opp gamle venner og etablere noen nye. 

Ei kirke dypt i Country & Western-land, langs Lewis & Clark trail, Washington State, US

Sommeren 2017 var det tid for en tredje jorda rundt-reise. Den tok meg til Krabi og Bangkok i Thailand, Yogjakarta i Indonesia, Siem Reap i Kambodsja, Kuala Lumpur i Malaysia, Seoul i Korea, Tokyo i Japan og endelig Hawaii, som ble min 50. delstat besøkt i US. Retur gikk via en snartur inn i Yellowstone NP og så Reikjavik på vei hjem.

Høsten 2017 var det tid for en rundtur i Kina. Med start i Beijing og et besøk til den berømte Muren, gikk verden via Pinyao videre til den første Keiserbyen Xi'an og deres terrakotta-armé. Så fortsatte vi til Zhangjiajie, via pandaer i Chengdu og et elve-krus på Yangtze-elva fra Chongqing til Yichang.

Fargerike Habana, Cuba.

I 2018 og 2019 var det tid for å prioritere jobb så det var betydlig mindre reiseaktivitet. Et jobbkurs i Cuba i mai var et soleklart høydepunkt. Rakk også en tur til Nord- og Midt-Norge i 2018. Men basen var ofte prosjekter utenlands, så det blei flere måneder i Bangkok og Siem Reap de to årene. Relokaliserte basen til Siem Reap i 2018 etter fire år i Bangkok. 

Punting i mangroveskogen i Mekong-deltaet, Viet Nam.

Høsten 2019 var siste langtur, da jeg tok med to seniorslektninger på en rundreise i Malaysia, gjennom Viet Nam og Kambodsja. En god tur, å være rundt 70 år gammal på reise i Sørøstasia er en komfortabel og sikker sak.

I 2020 og årene etter ble verden rammet av pandemi og kriger, og det har gitt noen rolige reiseår. Men også en mulighet for å gå gjennom og publiserte fotografier og tekster i omfang.

For den som vil ha reiseskildringer fra verden rundt gjennom femten år, kan lese dem på Notes from a Small World. 

Et norsk nettsted om Kambodsja kan leses her. 

Den som vil lese mer om å reise og leve i Asia, kan sjekke ut denne riggen.

Om norske betraktninger om dette og hint,  ispedd litt reiseinnslag finner dem her.

Fotografier uten så veldig mye tekst legges ut på Flickr.

Jeg mikromelder under en blå sky etter at blåfuggel-stedet ble et ubehagelig og uetterettelig rotete sted.

"Klar?" - fra Kathmandu, Nepal.

 

Tilbake til Christchurch

VEL ANVENDT OMVEI: Fra nedkjøringen til Christchurch fra Arthurs Pass.

Etter noen uke med vel anvendt omvei, er jeg endelig på pass i Christchurch. Dette var byen jeg så for første gang for fjorten år siden og falt fullstendig for.

Siden da har byen blitt rammet av to nokså kraftige jordskjelv, og denne glede seg/grue seg-kjensla blir sterkere etterhvert som jeg nærmer byen sørvestfra.

For dere som har vært i Christchurch, også sammen med meg, så er meldingen: Det ser ikke så ille ut. Den som kaller det en "krigssone", har ikke vært i en krigsrammet by.

MEN veiene er vaskebrett, omkjøringene er mange og komplekse, køene er uforståelige og oppbyggingen har knapt nok startet siden oppryddingen fortsatt ikke er ferdig. Det som er påbegynt, ser lovende ut. Men mer om det seinere.

Klovnerier på veien


Jeg har brukt ettermiddagen til å kjøre fra Greymouth på vestkysten via kjente Arthurs Pass. Der stoppet jeg for å underholdes av Kea-ene og vandre litt i unge fjell og se drinkmikseren til F**den sjæl.

FJELLKLOVNERIER: Kea-en, fjellpapegøyen unik for New Zealand, viser hvorfor den kalles "Clown of the Mountains" med et dansseshow på sidespeilet på bilen. Min :-).

Arthurs Pass er en nydelig fjellovergang med et gripende landskap. Bildet på toppen er derfra. Når jeg får tid, kommer det flere bilder i ny post. Men det er moro, først må litt jobb leveres.

For de kartinteresserte

Dette er fjerde store biltur i New Zealand. Jeg vil si at dekningen av landet er blitt rimelig god. Ei nederlender jeg snakket med i Rotorua (og som fikk  reisetips (!) for Sørøya) fortalte at kiwiene er som fuglene de er oppkalt etter: De ser ikke mye av resten av landet.*)

Under halvparten av kiwiene på Nordøya har sett Sørøya, og bare en litt høyere andel gjelder for kiwiene på Sørøya som har sett Nordøya. Ei uke etterpå ble det poengtert i morra-tv på allmennkringkasteren NZ TV One.

PÅ TUR FOR FEMTE GANG: New Zealand er en glede å reise til og rundt.

*) Det minner meg litt om forholdet jeg har til USA. Den gjennomsnittlige innbygger der har har vært i seks delstater (Newsweek februar 2004). Jeg har besøkt 43. Mulig det er litt i ryktene om at jeg liker å være på farten?